Finnmark i historien har sitt utspring i Nordkapp i historien og ønsket om å se, og å sette hjemkommunen Nordkapp inn i den litt større sammenhengen.  Det var nysgjerrigheta som vokste frem og satte arbeidet i gang med å forstå endringene i hjembyen Honningsvåg, og i nærområdene rundt. Omtrent samtidig kom ideen om å se steder i Øst-Finnmark,  og bosettinger på øyene i Vest-Finnmark. Det var interesser som vokste fremden jeg igjen bodde og arbeidet i Finnmark, den gang i Honningsvåg.

Jeg hadde plutselig en dag, begynt å se meg rundt på hjemplassen, og å se på alt som hadde vært, men ikke var mere. Det var mye som hadde blitt endret, svært mye. Det hadde gått så sakte for seg, men ikke ubemerket, men det nye var at jeg så det hele i sammenheng.

Som barn, født noen få år etter at de første brakkematerialene hadde begynt å komme nordover til Finnmark, hadde jeg begynt å oppdaget alt som var både synlig og hørbart rundt oss.

Vi som vokste opp i etterkrigstida, uansett hvor i Finnmark, vi husker mye av det vi var vitne til, noen det som skjedde i brakketida. Andre født senere, husker gjenreisingstida, ja ettetterkrigstida med. Så har vi alle dem som har kommet til verden senere.

Det jeg husker, er blant annet den store trafikken ute på fjorden i Honningsvåg. Blant alt det jeg begynte å tenke over etter det viktige spørsmålet jeg fikk var hvorfor det hadde blitt så stille der ute på fjorden. De utenlandske trålerne som det hadde kommet så mange av året rundt, opp i omkring tre tusen i året, de hadde uteblitt, og det over natta. Det var ikke trelastbåter på vei til- eller fra Russland å se mer. De mange tankanleggene hadde blitt uten anløp av store og små oljetankere. Av de mange oljetankanleggene var det bare ett igjen. De andre hadde blitt fjernet.

Reindriftsamene og reinflokkene har de fleste av oss opplevd, ikke bare inne på vidda, men også ute på øyene i Finnmark.

En dag så jeg at de holdt på med å knuse det store Finotroanlegget, statsbedriften AS Finnmark og Nord-Troms fiskeindustri. Nye spørsmål kom. Hvorfor hadde det gått så sterkt nedover med så mye av næringslivet i fiskeværet og havnebyen Honningsvåg? Hvorfor ble alle fiskebrukene borte? Det kom ikke røyk fra sildeolje- og sildemelfabrikkene mer. Begge hadde blitt stengt ned for godt. Den gang hadde den ene av dem blitt delvis knust, den andre helt fjernet.

Det stoppet ikke med det.  Hvordan har utviklinga gått for seg i Honningsvåg, og i kommunen fra gammelt av og frem til brenninga? Hvordan var det under krigen, og i evakueringstida, i Nordkapp, og i Finnmark ellers?

Og hvordan var det med den evakueringa så mange av oss hadde hørt om, men de fleste av oss så fryktelig lite. Bakgrunnen for brenninga og evakueringa i 1944, og den sammenhengen den hadde med det som skjedde øst for Finnmark og Nord-Troms, hadde langt på vei også vært ukjent, i hvert fall for meg.

Det har blitt sagt at Finnmark er det mest omtalte fylket i Norge. Det er ikke så rart, for Finnmark ble til slutt en del av Norge, for alvor, om enn litt sent. Det var ved fredsavtalen i 1613, fyrstedømmet Novgorod i Russland, måtte gi fra seg, ikke bare Vardøhus len, men også retten til å kreve inn skatt av sjøsamene langs kysten, fra Varanger til Tysfjord.

Det er Vardø omkring fire tiår før krigen, med oppgitt årstall 1900. – Fotograf ukjent, via Nasjonalbiblioteket.

Det er mulig å få vite en god del. Vi har blant annet litteraturen. Det har nå gått mer enn tredve år siden viktige bøker om Finnmark kom ut, som for eksempel Øystein Bottolfsens «Finnmark fylkeskommunes historie 1840-1990», Randi Rønning Balsviks «Vardø. Grensepost og fiskevær» og Reidar Hirsti sin antologi «Finnmark».

Vi har lokalhistoriske bøker, de fleste samlet på de to fylkesbibliotekene. som Einar Richter Hansens «NORDKAPP enfiskerikommune fra de eldste tider til i dag», og mange flere lokalhistoriske bøker om kommuner i Finnmark. Ikke minst har vi årbøkene fra historielagene…

Vi har filmer, som for eksempel filmserien «Norge mellom øst og vest» med Knut Erik Jensen som regisør.

Og vi har Nasjonalbiblioteket med bøker, tidsskrifter, aviser fra fortida, og de mange bildene, ikke minst postkortsamlinga fra finnmark med bilder helt tilbake til 1880. Vi har og de mange bibliotekene omkring i fylket, der vi finner lokalhistorisk litteratur, ikke minst på Finnmark fylkesbiblioteket med avdelinger i Hammerfest og Vadsø. Og vi har Nasjonalbiblioteket med avisene fra fortida, bøkene og bildene.

Vi har også flere museer, så mange som 34 museer i Finnmark,noen av dem slått sammen. Det gjelder Varanger museum med tre avdelinger ( Vadsø, Vardø og og Sør-Varanger) og Museene for kystkultur og gjenreising i Finnmark med fem avdelinger (Hammerfest, Måsøy, Nordkapp,  Gamvik og Berlevåg).

Innvandrermonumentet i Vadsø, utført av den finske kunstneren Ensio Säpenen.

Det gir grunnlaget for å kunne skrive om en kommune som med bare 300 innbyggere ble opprettet i 1861 og som 8. juli 1949 fikk navnet Nordkapp, og om Finmarkens amt som i 1919 fikk navnet Finnmark fylke. Det tynt befolka området hadde om sider blitt en del av Norge, et eget fylke som så mange av oss har visst så lite om, så lenge.

Lokalhistorie er formidling og dokumentasjon. Det er et ledd i det å ta vare på kulturarven. Med innsikt i også den, kan vi bedre reflektere over hvem vi er, og hvor vi er på vei. Kjennskap til fortida er en viktig del av vår kulturelle utvikling og dannelse, og er viktig både for den enkelte, for lokalsamfunnet, så vel som for Norges nasjonale identitet. Samtidig er kjennskap til lokalhistorien med på å gi ei forankring i det lokale noe som bidrar når vi skal bygge vår identitet. Sidsel Hindal skriver at «En av de viktigste funksjoner er nettopp identitetsskaping, med dokumentasjon og bidrag til demokratiet som to andre.»

Da har vi viktige nok begrunnelser til å kunne rettferdigjøre også at denne lokalhistorien har blitt påbegynt. Det er dessuten slik at det meste av det som kommer her, ligger spredt i litteraturen som det har blitt funnet frem til, for så å få det skrevet frem og kanskje få på trykk viktige historiske kunnskaper, samlet inn og gjort tilgjengelig, til glede for oss alle etter hvert som vi begynner å søke tilbake også til våre trakters fortid.

Nettstedet ble opprettet i 2016. Det er ikke ei vitenskapelig avhandling, for det blir ikke stilt et spørsmål som interesserer meg særlig, og som jeg søker svar på, for så å publisere det slik at forskere kan ta resultatet med i sine betraktninger. Det dreier seg for det meste om å finne frem til, sette seg inn i, popularisere det, for så å gjøre det tilgjengelig med tanke på et allment publikum og for at skoleungdom skal kunne ha utbytte av det.

Oppdatert onsdag 26 mars 2025

HOME  TOPPPE  BACK