Finnmark i historien har sitt utspring i den samme nysgjerrigheta som oppstod da Nordkapp i historien ble påbegynt. Den begynte da tyske turister spurte meg om hva folk lever av i Honningsvåg. Det var mens jeg fremdeles bodde og arbeidet der. Jeg begynte å se meg rundt på en annen måte. Jeg begynte å tenke tilbake på det som hadde vært.

Vi som vokste opp i etterkrigstida, vi husker den store trafikken ute på fjorden i Honningsvåg. Hva med den? Hvorfor hadde det blitt så stille der ute? De utenlandske trålerne som det hadde kommet så mange av året rundt, de hadde uteblitt, og det over natta. Det var ikke trelastbåter på vei til- eller fra Russland å se mer. De mange tankanleggene hadde blitt uten anløp av store og små oljetankere. Av de mange oljetankanleggene var det bare ett igjen. De andre hadde blitt fjernet.

En dag så jeg at de holdt på med å knuse det store Finotroanlegget. Nye spørsmål kom. Hvorfor hadde det gått så sterkt nedover med så mye av næringslivet i fiskeværet og havnebyen Honningsvåg? Hvorfor ble alle fiskebrukene borte? Det kom ikke røyk fra sildeolje- og sildemelfabrikkene mer. Begge hadde blitt stengt ned for godt. Den gang hadde den ene av dem blitt delvis knust, den andre helt fjernet. Og nå, i 2023, har også den andre blitt tilintetgjort. Det er i juni bare ruiner å se av Sifi, en industribedrift som var der fra i tidlig etterkrigstid.

Det stoppet ikke med det. Jeg fikk lyst til å lære mer om fylket, ikke bare om den utviklinga som har gått for seg i hjemkommunen, fiskeværet og havnebyen Honningsvåg. Det var der jeg hadde vokst opp uten å ha fått lært stort om kommunen og fylket i løpet av skoletida.

Det gikk ikke så lenge før jeg også fikk lyst til å vite litt mer om Finnmark også. Bakgrunnen for brenninga og evakueringa i 1944, og den sammenhengen den hadde med det som skjedde øst for Finnmark og Nord-Troms, har langt på vei også vært ukjent for meg. Hvordan var det under krigen, og i evakueringstida? Og nå er det nettstedet Finnmark i historien vi er inne på, i håp om å lære om Finnmarks fortid, fra gammelt av og frem til i dag.

Det er Finnkongkeila slik det så ut der i tida før 1945.

Det er mulig å få vite en god del. Vi har blant annet litteraturen. Det har nå gått mer enn tredve år siden viktige bøker om Finnmark kom ut, som for eksempel Øystein Bottolfsens «Finnmark fylkeskommunes historie 1840-1990». Både Einar Richter Hansens «Nordkapp. En fiskerikommune fra de eldste tider til i dag», og Randi Rønning Balsviks «Vardø. Grensepost og fiskevær» og Reidar Hirsti sin antologi «Finnmark», er bare en del av litteraturen som fra oppstart har vært med å gi de første inntrykkene.

Vi har også filmserien «Norge mellom øst og vest» med Knut Erik Jensen som regisør, og ikke minst, årbøkene fra historielagene. Og vi har Nasjonalbiblioteket med avisene fra fortida, bøkene og en stor mengde viktige bilder tatt i finnmark helt fra i 1890-årene. Alt det gir grunnlaget for å kunne begynne å lære for å kunne skrive om kommunen som med bare 300 innbyggere ble opprettet i 1861 og som 8. juli 1949 fikk navnet Nordkapp, og om Finmarkens amt som i 1919 fikk navnet Finnmark fylke. Det tynt befolka området hadde om sider blitt en del av Norge, et eget fylke som så mange av oss har visst så lite om, så lenge.

At Lokalhistorie, og gjerne Regionalhistorie om vi vil, er formidling og dokumentasjon. Det er et ledd i det å ta vare på kulturarven. Med innsikt i også den, kan vi bedre reflektere over hvem vi er, og hvor vi er på vei. Kjennskap til fortida er en viktig del av vår kulturelle utvikling og dannelse, og er viktig både for den enkelte, for lokalsamfunnet, så vel som for Norges nasjonale identitet. Samtidig er kjennskap til lokalhistorien med på å gi ei forankring i det lokale noe som bidrar når vi skal bygge vår identitet. Sidsel Hindal skriver at «En av de viktigste funksjoner er nettopp identitetsskaping, med dokumentasjon og bidrag til demokratiet som to andre.»

Da har vi viktige nok begrunnelser til å kunne rettferdigjøre også at denne regionalhistorien har blitt påbegynt. Det er dessuten slik at det meste av det som kommer her, ligger spredt i litteraturen som det har blitt funnet frem til, for så å få det skrevet frem og kanskje få på trykk viktige historiske kunnskaper, samlet inn og gjort tilgjengelig, til glede for oss alle etter hvert som vi begynner å søke tilbake også til våre trakters fortid. — Det har også blitt sagt, at «Uten fortelleren dør fortida» og at «Kunnskap endrer alt.» Begge deler gir begrunnelser for det som her blir utformet og tilrettelagt.

Oppdatert lørdag 30. mai 2026

^{ANSVARLIG FOR NETTSTEDET}

HOME