Artiklene & Kapitlene

Finnmark fylke i historien

1. Trålfiske på Finnmarkskysten

I de store trålernasjonene som for eksempel Tyskland og Storbritannia hadde man etter hvert forstått at fisket i Nordsjøen hadde økt for mye. Med stadig større båter og med fiskeredskaper som hadde blitt svært effektive, hadde faren for overfiske blitt et problem. Så tidlig som i 1894 hadde det blitt iverksatt lokale reguleringer i Nordsjøen. Trålerflåten med fartøyer hjemmehørende i Storbritannia, Tyskland, Spania og Portugal hadde drevet et så intenst fiske at de måtte begynne å søke etter nye fiskefelt. Allerede i 1890-årene hadde trålere begynt å trekke til feltene ved Færøyene, og så langt unna som til Island.

Slik kunne det se ut i den slags vær, mens den ene tråleren nettopp har fått los om bord i Honningsvåg. På vei ut fjorden med kurs for Magerøysundet og på vei mot sør, i møte med en den neste, på vei inn for å sette i land sin to loser. – Et illustrasjonsbilde

Så kom krgen, første verdenskrig, og gjorde forholdene for fisket i Nordsjøen umulig. De som hadde drevet trålfiske i Nordsjøen, visste om de store fiskemengdene utenfor Finnmarkskysten og i Barentshavet. Her har vi bakgrunnen for den store trålertrafikken som da begynte å gjøre seg gjeldene i de nordligere farvannene, men også inne på havna i Honningsvåg.

Det begynte å komme så mange utenlandske trålere nordover i tida rundt første verdenskrig at det kunne komme opp til 15 og 20 innom Honningsvåg i døgnet. I løpet av januar 1925, kom så mange som 150 innom. Og i løpet av året 1938 hadde det blitt registrert så mange som 3.726 utenlandske trålere ute på fjorden.

På tur nordover hadde de kan hende tidlig sett fordelene med å seile innenskjærs, og fulgt leia nordover på vei til fiskefeltene.Til Honningsvåg kom de innom for å sette i land losene de hadde fått om bord i Lødingen. Etter å ha vært mange døgn ute i storm og stille, kanskje mest det siste, kom de lastet med iset fisk på vei sørover, innon på ny. Nå hadde mannskapet behov for noen roligere dager inne mellom øyer og skjær. Da stod som regel to loser klare, folk fra Lødingen som skulle lose båten hjem gjennom leia mot sør, eller honningsvåginger i samme ærend.

De gamle trålerne, og de fleste av dem vi så i tidlig etterkrigstid, var kullfyrte, og det hadde i noen tilfelle vært nødvendig å etterfylle med kull, enten i Harstad eller i Hammerfest. Etter at Finnmark Bunkerdepot A/S ble etablert i Honningsvåg, kom stadig flere av dem innom her.

Ute på den store fjorden kunne vi se dem, i etterkrigstida, hovedsakelig britiske. Det var for det meste de mange gamle, kullfyrte vi både kunne se når de kom, og høre når de fløytet for å varsle hva de ville. Da var det havnelos for å kunne gå til kai, eller for å få satt i land kystlosene, dem de hadde med fra Lødingen, eller få nye om bord når de skulle sørover gjennom leia. Var det ingen loser å få, kunne det bli nødvendig å vente til nordgående hurtigrute kom, med loser på hjemvei til Honningsvåg.

Økonomiske soner – Det var etter at FNs havrettskonferanse i Geneve i 1975 hadde gitt kyststater retten til å etablere 200 mils økonomiske soner, Norge gjorde det, i 1977. Norge etablerte 200 mils soner også rundt Jan Mayen og Svalbard. Siden ble også Smutthullet inkludet, da Norge og Russland etter mange år ble enige om hvor grensen skulle bli trukket. Vi kan se kart over de økonomiske sonene med Norges maritime grenser, ved å bruke lenka.

Trålerne, nå i hovedsak britiske, som hadde kommet innom helt fra like før i 1920-årene, de uteble nå. Det skjedde over natta da de nye økonomiske sonene ble innført, og dermed kan vi si at fiskeigrensen ble utvidet fra 12 til 200 nautiske mil.

Om de økonomiske sonene som ble innført, skriver Jan E. Helgesen på snl.no at sonen ble utviklet på initiativ fra nylig uavhengige utviklingsland som ønsket større kontroll over naturressursene utenfor egne kyster. Initiativet ble støttet av enkelte i-land som mente at kyststatene ville være i bedre stand til å forvalte havets fiskeressurser enn de regionale fiskeriforvaltnings-organisasjonene hadde vært i stand til mens havområdene var del av det åpne havet.

Vi kan lese om de økonomiske sonene, og se kartet.

HOME