Finnmark i historien

Ringnotsnurperne hadde blitt flere, og de hadde blitt utstyrt, ikke bare  med ekkolodd fir å finne fisken. De hadde fått asdic, et enda bedre appates for å finne loddestimene og beregne dybde og mengde. Det store industrifisket etter lodde som foregikk på Finnmarkskysten, hadde blitt så effektivt og så omfattende at det måtte bli stopp. Det ble bråstopp. Hva var det som skjedde? Overfisket hadde vært så stort at fangstmengdene det var mulig å få opp fra havet gikk ned til et minimum. Mens man i 1983 hadde fanget 1,5 millioner tonn lodde, kunne man i 1986 bare få opp 270 tusen tonn. Loddebestanden hadde blitt så redusert at man måtte begynne å beskytte det som var igjen. Fra 1987 ble det forbudt å fiske lodde i Barentshavet, der de to bestandene holdt til.

Det var ikke bare loddefisket som hadde blitt så effektivisert. Det samme var tilfelle med sildefisket. Fisket hadde blitt så effektivisert at flåten nesten hadde tømt havet for de to fiskeslagene. Vi vet hvordan det så gikk. Det måtte settes inn kraftige restriksjoner for å redde fiskestammer som lodde og sild. Det kom færre og færre laster til fabrikkene. Røyken fra pipene ble sett sjeldnere og sjeldnere, og så var det slutt. Man ble uten råstoff til produksjonen. Slik som det gikk med loddefisket, gikk det også med sildefisket, og begge sildemel- og sildeoljefabrikkene i Honningsvåg ble lagt ned, Sifi og Norfi, slik andre sildeolje- og sildemelfabrikker ble det. Man fikk ikke råstoff nok til å holde dem i gang.

Fiskeredskapene – Trålen ble tatt i bruk rundt 1890. Snurpenota kom som idé fra USA allerede på 1850-tallet. Den ble videreutviklet og prøvd ut i Norge og i Sverige tidlig på 1900-tallet, kan vi lese i Store norske leksikon.

I Norge hadde det vært utprøvd fiske med trål i Finnmark, med forskningsfartøyet Michael Sars, i årene rundt 1900. Fiskerne ville uansett at alt trålfiske skulle gå for seg utenfor fiskerigransa, den var på 4 nautiske mil, og slik ble det i 1908. I 1906 kom det forbud mot at utenlandske fiskere skulle kunne fiske innenfor fiskerigrensen. Dette forbudet var da rettet mot russiske og finske fiskere.

Drømmen var å kunne fange stimfiskene sei og sild i store kvanta. Senere kom også lodda i betraktning, men det var ikke før sildoljefabrikken ble utbygd, som et ledd i rekken fra man begynte med guanofabrikkene.

Loddefisket og sildefisket gav store fangster etter at redskap og utstyr ble videreutviklet. Man brukte trål for å fange silda, men etter hvert fikk man ikke bare større båter, men også ekkolodd, asdic, snurpnot og kraftblokk.

Fisket ble så effektivt at man nesten stod i fare for å tømme havet for fisk. Det måtte settes inn kraftige restriksjoner for å redde fiskestammer som lodde og sild.

Artikkel publisert tirsdag 25. juni 2024

HOME   BACK