Da tyskerne i 1944 hadde gått i gang med å trekke seg ut av områdene de hadde okkupert i Finland, strømmet de inn oppe i nord.

Før de tyske troppene hadde nådd å komme seg ut av Finnmark, gikk Stalins styrker inn over den norsk-russiske grensen fra 1926. Sovjetunionen med Stalin som leder var i full gang med å nyordne Europa. Planen hans var å legge Finnmark og Troms under Sovjet, områdene helt ned til Narvik ville han ha.

Men Hitler hadde sett dette for seg, så da tilbaketrekkinga av de tyske styrkene fra Murmanskfronten ble satt i gang, gav Hitler beskjed om at Finnmark og Nord-Troms skulle brennes. Lothar Rendulik, generaloberst og ansvarlig for troppene i nord, var den som fikk ansvaret for gjennomføringa.

Initiativet til nedbrenninga i Finnmark og Nord-Troms hadde blitt tatt av reichskommisar Josef Terboven i samtale med Vidkun Quisling, kan vi lese på Wikipedia. Da Quislings regjering ikke fikk befolkninga til frivillig å la seg evakuere, ble den gjennomført med tvang. Det sørget tyske soldater for. Så mange som 60 tusen nordmenn ble sendt sørover. Mens 25 tusen gjemte seg i fjellene og 3 tusen stakk seg bort i gruvegangene ved Bjørnevant, ikke langt fra Kirkenes sentrum.

Så da Tyskland var i ferd med å måtte kapitulerte, og den tyske hæren i nord måtte flyktet mot sør, og hjemover, var det fordi Stalin hadde sendt sovjetiske tropper i hælene på dem.

Å legge under seg de store områdene i nord, gav de opp, etter å ha stått her på vent i nesten et år. Så da Stalin om sider trakk sine fem tusen soldater tilbake, var det til en stor lettelse for Einar Gerhardsen og hans regjering. Så, kanskje i takknemlighet, og i glede over at de russiske soldatene ble kalt hjem, ble myten skapt om at russerne frigjorde den østligste delen av Finnmark. Man ville holde seg til venns med makthaverne i Moskva, hva ellers?

Sannheten er at russiske styrker jaget vekk tyskerne, det vet vi. Det gjorde de med store tap, men målet var noe helt annet enn å frigjøre Øst-Finnmark. De frigjorde riktig nok deler av Øst-Finnmark for tyske soldater, frem til Tanaelven, men det var for selv å erobreområdet. Planen var å ta hele Finnmark, og mesteparten av Troms i samme farta som de la under seg store deler av Øst-Europa i sør. En av målsettingene under veis, var å anlegge baser utenfor Tromsø, men så langt kom de ikke.

Mens de sovjetiske troppene stod i Øst-Finnmark, var situasjonen så spent, at regjeringa ble varslet om at det nå var like før de sovjetiske styrkene skulle begynne å bevege seg i retning Troms. Utenfor Tromsø var planen at det skulle etableres en militærbase, som i Baltikum, før de der startet sin fullskala operasjon og la hele Balticum under seg på ny.

Den 24. september 1945, først fire måneder etter at Tyskland hadde kapitulert, ble det sovjetiske flagget firt. Stalin trakk de 5.000 soldatene han hadde her, ut av Finnmark. Da hadde de stått i landet fra i oktober 1944, i elleve måneder.

En kjent sak er det også, at om russerne hadde kommet tilbake, for realisere planene fra før de kom i 1944, hadde Storting og regjering i Norge planene klare for selv å brenne ned Finnmark på ny, og evakuere befolkninga.

Det viser at norske myndigheter hadde innsett at nedbrenninga av Finnmark og Nord-Troms helt til Kåfjord i Troms, var avgjørende, om ikke det eneste avgjørende, for at Stalin og hans generalstabsledere og tjenestemenn i det sovjetiske utenriksministerium gav seg og godtok løftet fra den norske regjering om at det aldri skulle komme utenlandske styrker i Finnmark.

Var det mer som gjorde at Stalin gav opp å underlegge seg landområdene i nord, Troms og Finnmark?

Var det flere grunner til at Stalin gav seg? Svaret vel ikke være annet enn at stormaktene til slutt kom frem til, og ble enige om hvem som måtte gi seg her. De allierte hadde dessuten herredømmet på sjøen utenfor.

Kartet
som her har blitt forminsket, viser Russland i 1598, og erobringer og forsøk på erobringer frem til Stalin gikk inn i Finnmark i oktober 1940 under sine forsøk på nyordning i Europa.

På kartet som her er forminsket, ser vi Russland i 1598, og erobringer og forsøk på erobringer som har vært gjort helt frem til Stalin gikk inn i Finnmark høsten 1944. – Et kart fra Store norske leksikon

Med kildene

• Bottolfsen, Øystein (1990) Finnmark fylkeskommunes historie 1840-1900 Finnmark fylkeskommune, Vadsø
• Gorter, Anastasia A. (2015) Frigjøringen i Nord-Norge 1944-1945, Vardø-Arkhangelsk
• Анастасия Гортер, (2015) «Освободдение северной Норвегии 1944-1945», Варде – Аркнангелск
• Wikipedia 2023.02.17 Tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms

Med notene til Gorter, Anastasia A. (2015) Frigjøringen i Nord-Norge 1944-1945, Vardø-Arkhangelsk

• Side 17: «… mens området stod under sovjetisk okkupasjon fra oktober 1944 til den siste sovjetiske divisjonen forlot Norge den 25. september 1945.»
  Side 147 og 157: Finnmark skulle ødelegges på ny og folket evakueres enda en gang.
  Side 151: «… gav han den 11. sptember ordre om å trekke tilbake den siste sovjetiske divisjon på ca. 5.000 soldater fra norsk teritorium.»Området var okkupert, med det Sovjetiske flagget på stang. Det var den 24. september 1945, med en større russisk seremoni utenfor deres kommandantur, med norske soldater til stede da det flagget ble firt og Russerne gav fra seg det de hadde okkupert.
• Side 199: «Det sovjetiske flagget ble firt og det norske ble for første gang heist i flaggstangen på det norske kommandanturet.»I samme øyeblikk som (Sovjetunionens flagg ble tatt ned, ble det norske heist, og Sovjet gav tilbake det de hadde okkupert.
• Side 201: «Nasjonalsangen ble spilt. Også sivile myndigheter var til stede.»
• Side 185.1: Selvsagt skapte dette «kanondiplomatiet» stor uro på norsk side.
• Side 185. «Da Sovjetunionens utenrikskommissariat sommeren 1945 på nytt anbefalte forflytning vestover (og helt til Narvik) av sovjetiske tropper som stod i Sør-Varanger, …»Side 187: «Det ble snakket om å anlegge militærbaser i Nord-Norge, så langt vest som til Tromsø.» jf. side 11.
• Side 11: Da Trygve Lie i april 1945 møtte Molotov til samtaler i Moskva, står det at «Lie opplevde Molotovs opptreden som truende…»
• Side 189: I april 1945 ble den norske regjeringa skriftlig advart av oberst Dahl som da var med sine 3.000 soldater i Finnmark, at det var en nær forestående sovjetisk fremrykking mot Troms.

Oppdatert onsdag 6. august 2025 – med kilder, noter og et tillegg

HOME  BACK

TILLEGGET

Forfatterne av boka «Frigjøringen i Nord-Norge 1944-1945» er Mikhail N. Suprin, Waling T. Gorter og Anastasia A. Gorter.

1. Mikhail N. Suprin er utdannet Det statlige pomoruniversitet i Arkhangelsk, har doktorgrad i russisk historie ved Vitenskapsakademiets institutt for russisk historie i Moskva og har arbeidet som professor.

2. Waling T. Gorter er cand.polit., utdannet ved universitetene i Cambridge, Amsterdam, Bergen og Tromsø.

3. Anastasia A. Gorter er utdannet ved Det statlige pomoruniversitetet i Arkhangelsk, og ved Universitetet i Tromsø. Hun er lærer i fremmedspråk, og statsautorisert tolk. I 2015 arbeidet hun også som rådgiver for Sysselmannen på Svalbard.

Bildet viser de ansvarlige for boka Mikhail N. Suprin, Waling T. Gorter og Anastasia A. Gorter

HOME