28.2 Helse og sosial i Nordkapp

Artiklene & Kapitlene

Nordkapp kommune i historien

1. Innsyn i Medisinalberetninga for 1895

Medisinalberetninga for 1895

I Medisenalberetningen for 1895, kan man lese om forholdene i Måsøy legedistrikt som også omfattet Kjelvik:

«Særlig den nye Skolelov er mange stas rent umulig her oppe. Skatteyterne paalegges store Ofre, medienes Interessen for Opplysning er ytterst ringe. Skolen blive derfor upopulær. Der bygges nye, gode Skolehuset, ansettes flere Lærere, men en hel Del gamle Umuligheder bliver sidene.»

36F1F33D-7ABF-4EA2-A3D4-87D07A8E440ESkolebarn i Finnmark tidlig i 1950-årene – Et illustrasjonsfoto fra Ivar skotte

Det blir videre, samme sted, fortalt at barna skulker svært mye. Det blir også nevnt at den korte undervisningstiden, tolv uker, spres på mange fag. Det står at dyktige lærere går trett i den håpløse kamp mot likegyldighet og uvilje. Mange søker også ekstraarbeide for å spe på økonomien, noe som gjør at interessen for skolen og dens gjerning blir trukket bort.

Det blir også nevnt at elevene får gå hjem, eller slippe å komme på skolen, hvis læreren skulle på fiskearbeid. Lønna var så lav at noen ekstra penger til å livnære seg for kom godt med.

Det var ulike grunner til å skulke skolen, da som nå. Noen hadde ikke klær til å gå på skole, og da var det å holde seg borte. Ikke sjelden var man nødt til å holde seg borte fordi man måtte hjelpe til hjemme, for at familien skulle få endene til å møtes.

Det blir fortalt at det særlig var vanskelig «i de harde trettiårene». Man både snakket og skrev om «Finnmarksnøden». På ny hadde fisket slått feil. Fiskeprisene lå lavt. Torsken ble betalt med åtte øre, i høyden med ti øre kiloet. Seien ble betalt med fire øre. Da ble det ikke mye å leve av

Det var ofte mange barn i familiene, og da ble det ekstra vanskelig. Samtidig var boligstandarden lav. I noen familier var det dårlig med senger, det var kanskje ei eller to, og barna måtte ligge på golvet. Det  kunne hende, med filleryer og gamle seil over seg blir det fortalt.

Så skulle man sende barna på skole, holde dem med klær og skolesaker. Heldigvis hadde man fattigkassa. Så sent som i 1935 var det ført opp 200 kroner som bevilgning «til bekledning av trengende skolebarn» og 500 kroner «til sko og klær til skolebarn.»

Sist endret 2018.11.12 med kilde

  • Langfeldt, Erik (1984) «Utdrag fra medisinalberetningen for Måsøy legedistrikt for årene 1889-1915” i Årbok for Nordkapp 1984
HOME