36.1 Kartene

Nordkapp & Finnmark

Nordkapp kommune i historien

Magerøya på kartet

Magerøya ligger ytterst ut mot havet, så langt mor nord som det er mulig å komme i landet. Utenfor har vi storhavet, ja Nordkappbanken og Nordishavet. Dit dro fiskere fra Magerøya, blant annet fra Nordvågen og Honningsvåg da båtene fikk motor, og ble så pass store at det var rimelig trygt å dra så langt ut. Men fisk, det fikk de, og penget tjente de, mye mer enn det de kunne tjene under sommerfisket inne ved land.

Statens kartverk – Lisens NLOD (Norsk lisens for offentlige data)

Kjelvik, fiskeværet og kirkestedet gjennom flere hundre år, ligger, som flere andre fraflytta utvær på Finnmarkskysten, ytterst ut mot havet. Kjelvik ligger på Magerøya i Nordkapp kommune. Stedet ble kommunesenter for alvor i 1861 da kommunelovene ble innført.

Kjelvik ble brent av tyskerne og aldri bygd opp igjen, selv om det var noen som prøvde. Kjelvik er stedet sorenskriver Jens Kraft i boka «Det Nordenfjeldske Norge» i 1835 beskriver slik, i følge Olaf Simonsen i avisa Vestfinmarken den 9. oktober 1930: 

«Her har i fortiden boet 20-30 familier men i 1763, kun 3 og i 1825 2 familier og her er et gammelt handelsted som er anlagt på en liten slette rundt om en snæver vik, hvor sognets kirke, handelshusene og nogle fiskerbolier er opført og som omgives av et meget høyt stilt fjell, der ofte medfører fjellskred.»

Kjelvik fikk anløp av dampskipet D/S Gyller som fra og med 21. april 1853 hadde blitt satt inn i rute langs Finnmarkskysten. Med denne kom det fra nå av post og passasjerer i sommerhalvåret, til et fiskevær som også i flere hundre år hadde vært kirkested. Det ble ei 14-daglig seiling på strekninga mellom Tromsø og Vadsø i sommerhalvåret, i tida frem til 4. september.

Etter noen få år, allerede fra 1856, ble det ukentlige seilinger. Den nye dampskipsruta inkluderte også Gjesvær og Repvåg. Å få posten frem, var en av de viktige årsakene til at staten gikk i gang med denne skipsruten, og siden støttet opp om driften da private senere overtok.

Et kart tilpasset med mange flere navn, og noen av høydene fjelltopper, av Terje Cock Svane 

Tunes ligger vest for Knivskjellodden som igjen ligger vest for Nordkapp.Tunes var en gang et fiskevær, og til og med et kirkested allerede på 1600-tallet. Stedet er avfoket og bare rester etter beboerne er nå å finne. Honningsvågingen Bernt Holst var der for nærmere fem ti-år siden, og skrev ei beretning i avisen Nordlys i 1976 derfra.

Om Tunes kan vi lese i kapitlet Utvær, og i Lexi-artikkelen Tunes. – For å se beliggenheta på Magerøya, kan vi se på kartet helt nederst.

Se flere kart over Magerøya

Med et klikk på teksten, over kommer det flere kartutsnitt, fotografert fra et litt slitt kart som kom i 1988 – fra Statens kartverk

Opnan

Opnan liggr ytterst i Kamøyfjorden, mot vest. Laila Thorsen har skrevet et fortellong om liver i Opnan. En periode var fiskeværet helt avfolket, så kom det en og slo seg ned der i noen år. Da han dro, ble det stille og øde frem til i 1895 da flere kom og slo seg ned. Da kom det rorbuer for fremmedfiskere, og det ble kjøpt fisk under vårtorskefisket og under sommerfisket. Da kom også lokalbåten og stoppet opp utenfor.

Vi kan lese om Opnan i kapitlet Utvær og i Lexi-artikkelen Opnan.

Tufjorden

Det var innerst i Tufjorden, i Østerbotten de bodde frem til brenninga høsten 1944. Hit kom tyske soldater flere ganger på jakt etter partisaner. Bjørgvin Jensen bodde i Østerbotten som barn og gikk på skole i Skarsvåg. Han har skrevet om tida da han bodde der, og opplevelsene med tyskerne.

Om det som hendte i Østerbotten i Tufjord kan vi lese i kapitlet Utvær, og i Lexi-artikkelen Tufjord.

Også om fiskeriene ute på Nordkappbanken kan vi lese i kapitlet Fiskeriene.

Finmark ble betegnelsen på landområdet nord og øst for Hålogaland. Området strakte seg fra og med Tysfjord i Nordland, over svensk og finsk lappland til og med Kolahalvøya.

Finnmark fylke

På karet har vi alle landets femten fylker samlet, slik det ble fra 1. januar 2024, da Finnmark gjenoppstod for andre gang i historien.

Lagt inn på ny mandag 3. juni 2024 med kildene

  1. Holst, Bernt (1976) «Tunes – en gang Europas nordligste kirkested» i avisen Nordlys lørdag 24. januar 1976
  2. Jensen, Bjørgvin (1977) Gjesvær 71º 6′ nord, Gjesvær skole, Økonomitrykk, Bodø
  3. Thorsen, Laila (1990-91) «Men hjertet mitt det ble igjen i Finnmark», Årbok for Nordkapp 1990-91
  4. Thorsen, Laila og Thor (1996) «Ingen snakket om krisepsykiatri» i boken For det daglige brød Et kystfolks historie, Laila og Thor Thorsen, eget forlag, med støtte fra Norsk kulturfond
  5. Kartet over Finnmark, med resten av Norge kommer fra snl.no, Store norske leksikon
HOME