4.1 Naturen i Finnmark

Kapitlet & Artiklene & Bildene

Kyst-Finnmark ligger så pass langt nord at området ligger innenfor grensen av området betegnet som Arktis. Indre Finnmark ligger i området betegnet som Subarktis.

Mens Arktis er området rundt Nordpolen, er Subarktis, området som omgir Arktis. Mens den svarte linja markerer grensen for Subarktis, markerer den stipla linja grensen mellom Arktis og Subarktis. –

Når de mest kystnære områdene i Finmmark ligger innenfor Arktis, forstår vi hvorfor det er så sparsomt med vegetasjon. Polarklimaet blir definert som et klima der middeltemperaturen i den varmeste måneden ikke overstiger 10 grader Celsius, altså nord for polarområdenes sørgrense. Arktis er altså nord for det området der det naturlig ikke vokser trær, og dermed kan vi, skriver Stonehouse, bruke enten juli-isotermen eller tregrensen som den arktis-subarktiske grensen (Stonehouse 1976.14).

Utsnitt av kart fra Animals of the Arctic – the ecology for the Far North av Bernhard Stonehouse

Vinden, og stormene, kan blåse sterkt her ute ved kysten, og om somrene kommer ofte ishavståka sigende innover.

Golfstrømmen, den varme overflatestrømmen, kommer fra Florida, følger østkysten av USA, bøyer av og strømmer ut i Atlanterhavet og siger nordover og forbi Finnmarkskysten. Den bidrar sterkt til at befolkninga langs kysten lever under helt andre forhold enn det ville vært uten den så langt nord.

Ute på Finnmarkskysten kan det blåse sterke stormer, men også være vindstille, det vet vi alle som har vært ute på havet. Vinteren 1882 hadde det kommet en uvanlig sterk storm innover Finnmark. Så sterk var den at den forårsaket store skader over hele fylket. Om noe av det som skjedde, kan vi lese også i denne fortellinga.

Om stormens herjinger i Hammerfest i 1882 kunne man lese i Finmarkspostens utgave fra 21. januar 1882. Der leser vi at «Natten til 16. Ds. Overgikk vor By en Ulykke som ikke har indtruffet siden Hammerfest fik sin Tilblivelse.»

Og i boka «Finnmark fylkeskommunes historie 1840-1990» sammenfattet Øystein Bottolfsen det han leser i avisene fra den gang om stormnatta i 1882 i det han skriver at «Fra hele Vest-Finnmark løp det inn katastrofemeldinger. Den gamle korskirka i Talvik, som hadde trosset mange stormer gjennom 150 år, måtte bukke under den natta. Kirka i Kjelvik blåste ned, på Ingøy flytta stormen kirka flere meter av syllmuren. Hus, brygger og båter i hele vestfylket ble knust til pinneved under orkanens herjinger.»

Videre skriver han at «Kvelden før hadde vinden begynt å friskne på, og kl. 23 blåste det så sterkt at det var med stor møye man kunne komme seg fram i gatene. Vinden økte, og stormen gikk over til orkan, samtidig som det var storflo. Mot midnatt var sjøen så opprørt og bølgebrytningene mot land så voldsomme at nesten hele byen lå innhyllet i sjørokk. Pakkhusene mot sjøsida var særlig utsatte, og katastrofen inntrådte da det ene etter det andre av disse ble revet bort av bølgene. I løpet av et kvarters tid var hele husrekken fra tollbua og vestover med 7 pakkhus og kaier fullstendig sopt vekk. Skadene var også store på hus og brygger ellers i byen.»

På bildet under kan vi se det som står igjen av kaier og pakkhus tre år etter stormen i 1885.

Hammerfest i 1885 – Foto: Axel Lindal / Billedsamlingen Universitetet i Bergen

Denne stormnatta gikk det hardt utover hele Kystfinnmarks fiskevær, men også lenger inn i landet. Om sormens herjinger i fiskeværet Kjelvik den samme natta, kan vi lese i avisen «Vestfinmarken» for mandag 13. oktober 1930. Her har redaktøren, Olaf Simonsen skrevet:

«Orkanene den 16de januar og 4de februar 1882 betegnes som de voldsomste storme der nogensinde har hjemsøkt Finmarken. Under disse var det Kjelvik kirke blæste fullstendig ned. Det heter i beretninger fra den tid at man ikke fant stokk tilbake på stokk; stumper og stykker av tømmer lå flere hundrede meter oppe i fjellet.» 

Olaf Simonsen skriver videre at det i den offisielle innberetning står at «…materialene ble så ramponert at ikke noget kunde benyttes ved opførsel av ny kirke.»

Den siste kirka i Kjelvik ble bygd i 1844, og tatt av stormen i 1882, etter 38 år. Foto fra Ytreberg, N.A. (1980) Handelsstedet i Finnmark, Historie – Handelsliv – Reise og fest, F. Bruns Bokhandels Forlag, 2. opplag, Trondheim

I Kjelvik så det slik ut, etter at kirka hadde blitt borte.

Det et bare kirketufta å se der gudshuset hadde stått fra 1844. – Foto: Elisabeth Meyer 1941

Stormen som denne natta raste over Finnmarkskysten, gjorde stor skade også i Berlevåg. I Berlevåg raste stormen så sterkt den gang i 1882 at den slo innover og knuste store deler av fiskeflåten. Som vi kan se på et bilde tatt mange år ettterpå, har de gått i gang med å bygge den første moloen slik at det ikke skal skje igjen.

Berlevåg mange år etterpå, et bilde tatt før brenningai1945 – Foto: Chr. Andersen. Forst. Anstalt.  Aalborg, Danmark

Om kirka i Talvik og hvordan det gikk med den, ei korskirke som hadde stått ferdig i 1737, har vi fått vite. Det står at den i 150 år hadde  stått i stormog stille, men at den 16. februar 1882, ble tatt av stormen, men at «Natten til 16. januar 1882 ble kirken tatt av storm og løftet fra grunnmuren. Kirkeklokken og noe inventar ble reddet.»

Oppdatert onsdag 10. juli 2025 med kildene

  • Bottolfsen, Øystein (1990) Finnmark fylkeskommunes historie 1840-1900, Finnmark fylkeskommune, Vadsø
  • Finmarksposten 21.01.1882 om uværets herjinger da kirka ble ødelagt under den ene av den sterke stormen.
  • Stonehouse, Bernhard (1976) LIV I NORD – dyr og planter i polarstrøkene, A-forlaget A.s, Oslo
  • Niemi, Einar (1979) «Streiftog gjennom Finnmarks historie», i Hirsti, Reidar (1979) Finnmark, Gyldendal Norsk Forlag A/S, Oslo
  • Ruong, Israel og Nesheim, Asbjørn (1966) Arktiske folk, Fabritius & sønners forlag, Oslo
  • Store norske leksikon 2023.07.06 om Berlevåg og stormen i 1882
  • Snl.no 2023.07.10 under Talvik.
  • Wikipedis 2025.03.15 under Talvik
HOME