Artiklene & Kapitlene

Nordkapp kommune i historien

Aldershjemmet

Demokratiet er tilbake

Kommunalt selvstyre

Ledig lærerpost 1880

Nordkapp, en fiskerikommune

Nordkapp kommune 100 år

Sogn blir kommune

Tuberkulosehjemmet

Veibygging i kommunen

Gangsti mot Nordvågen – Da man i tida rundt 1880 hadde fått ryddet en gangsti, mellom Honningsvåg og Nordvågen, gikk det lang tid før man begynte å tenke på en ordentlig vei, større var ikke behovet. Bil var det ingen som hadde. Samtidig med rydding av denne gangstien, altså i 1880-årene, hadde det kommet en smal vei mellom Vågen og Storbukt.

Kjørevei til Nordvågen – I 1891 søkte kommunestyret amtstinget om å få bygd en kjørevei på den samme strekning som gangstien hadde kommet mot Nordvågen. Samtidig med det, ville man også få anrettet en gangsti mellom Nordvågen og Kjelvik. Det gikk seks år, så i 1897 kom man i gang med bygginga. Da ble de første spadetakene ble tatt oppe ved kirka. Fem år senere, i 1902, hadde man kommet frem til Vestersida. Da hadde Magerøya fått den første kjørbare veien i kommunen.

Veien mot Nordvågen hadde i 1902 komme hit, men da ble det stopp. – Foto:Havnedirektorater/Digitalarkivet

Når det gikk så mye som seks år før man kunne komme i gang med bygginga hadde det sin årsak i at amtstinget alene ikke kunne vedta utbygginga. Dens oppgave var å vurdere behovene omkring i distriktene, dernest å være pådriver overfor de sentrale myndighetene.

Veien i Nordvågen forlenget – Den veien som hadde blitt bygd til Nordvågen, hadde ikke blitt den fiskeværsveien folk ville ha. Den gikk ikke gjennom bebyggelsen, så i 1914 ble det søkt om forlengelse. Det kom bevilgninger, og om sider hadde veien blitt bygd ferdig slik man ville ha den, men det var ikke før i 1924. Da hadde det gått nesten tredve år fra bygginga begynte i 1897, men nå var veien der. Nå kommunesentret Honningsvåg hadde fått utviklet et veinett på hele strekninga fra ytterst i Nordvågen, gjennom Vågen, videre innover gjennom Løkkebukta og Storbukt frem til Nordmanset, hadde Honningsvåg ei befolkning på omkring og 1.500 og Nordvågen ei befolkning på omkring 550.

Vestersida på et bilde tatt etter krigen. – Foto fra Nordkappmuseet

Om veiutbygging i Finnmarke, skriver Øystein Botolfsen:

«Anlegg av veger i Finnmark måtte ha til formål å bedre den økonomiske stillingen for en befolkning, som ellers på så mange måter kjempet under de hardere vilkår i landet.»

Vei i Kjelvik – Når det Botolfsen skriver, var et viktig formål, og myndighetene sentralt var innforstått med det, kan vi forstå at Kjelvik fikk sin bygdevei. Befolkninga i Kjelvik hadde i 1907 søkt om å få vei i fiskeværet. Så mange som 1000 mennesker kunne ha tilhold i Kjelvik under vårtorskefisket i denne tida. Når det regnet, og snøen tinte, kom vannet sigende ned fra fjellet rund fiskeværet og gjorde at hele området folk beveget seg på ble ei oppløst gjørme.

Kjelvik etter at den såkalte fiskeværsveien hadde kommet – Foto: Samuli  Paulaharju

Veien inne i Kjelvik ble påbegynt i 1912, med ei bevilgning på 8.500 kroner og bygd ferdig i 1913. Det ble lagt ned stikkrenner under veien, for å få unna vannet.

Vei gjennom Vågen – Det var etter at veibygginga mellom Honningsvåg og Norvågen hadde kommet, man hadde bestemt at man også skulle bygge vei gjennom Vågen, fra der hvor Nordvågveien begynte og ned til det som da var Honningsvåg brygge.

Veien gjennom Vågen  kom i 1897, to år etter at skolebygget stod ferdig.

På bildet under, kan vi så vidt skimte lokalene til Honningsvaag turn. Den bygninga kom etter at turnforeninga hadde blitt stiftet i 1904, og vi ser at det var før veien innover mot Storbukt hadde blitt påbegynt.

Honningsvåg før veien innover mot Storbukt hadde blitt påbegynt. Bildet har blitt tatt etter 1904, vi ser det for turnlokalet har kommet. Det vi ser, er at det vi kan kalle for gangstien innover gjennom Løkkebukta mot Storbukt, er der nå. Det var den ikke på bildet vi har sett der Lars og kona står på verandaen, på Larsjorda.

Vei innover mot Nordmanset – Det hadde da allerede i 1880-å gått en smal vei fra Vågen, gjennom Løkkebukta og innover til Storbukt. Da veidirektøren i Finnmark hadde vært på befaring i  Honningsvågområdet i 1911, hadde han gått inn for forslaget om å få bygd vei innover mot Storbukt, og videre mot Nordmanset. I 1913 det ble det bevilget 40.000 kroner til bygging av veien videre innover til Nordmanset. Dit ble den fullført i 1915. Nå kunne man komme fra Kamøyvær med båt til Nordmanset, og videre langs veien til Honningsvåg. Her hadde det kommet både prest og lege. Året før veien var ferdig, hadde det kommet bank, Kjelvik sparebank.

Vi ser bygginga av veieninnover mot Storbukt har kommet i gang. 

Vei til Kamøyvær I 1936, i den verste nedgangstida da nærmere 700 var uten arbeid, kom det 20.000 i statlige midler som bidrag til nødsarbeid. Midlene gikk da til veibygging videre mot Kamøyvær. Så mange som tjue mann kunne gå i gang og selv tjene til sitt livsopphold.

Vi ser litt av veien mellom Vågen og Storbukt, slik den tok seg ut. Foto fra Peter Emil Liland

Vi ser at det hadde blitt lagt ned mye arbeid for å få en solid vei gjennom Honningsvåg, helt fra Vågen, gjennom Løkkebukta og Storbukt innover til Nordmanset. Foto: Mittet/ Nasjonalbiblioteket

Veien gjennom Kamøyvær – Foto: Elisabeth Meyer 1941

Oppdatert søndag 27. april 2025 med kildene

• Richter Hansen, Einar (1990) Nordkapp, en fiskerikommune fra de eldste tider til i dag, Nordkapp kommune, Honningsvåg
• Bottolfsen, Øystein (1990) Finnmark Fylkeskommunes Historie 1840-1990, Finnmark fylkeskommune, Vadsø

HOME