I 1877, da herredstyret gikk inn for å gjøre bedehuset om til kirke, hadde Berlevåg 240 innbyggere.

Berlevåg er i dag et viktig fiskevær, blant annet på grunn av nærheten til et av de rikeste fiskefeltene i verden, Barentshavet. Også derfor har myndighetene etter krigen, tross alt, satt mye inn på å gjøre byen liv laga.

Kjølnes fyr ligger litt i utkanten av Berlevåg, fire kilometer øst for byen. Fyret er 22 meter høyt, og lyser i tidsrommet fra 12. autust til 24. april. Vil vi besøke fyreret, står det på Wikipedia, vil vi finne en restaurant der ved sommertid.

Stormen som ødelegger – Berlevåg ligger utsatt til for vær og vind, et godt stykke øst i Finnmark. I 1882 ble store deler av fiskeflåten ødelagt av stormen som kom inn fra storhavet utenfor. Det var etter det man gikk i gang med å bygge molo til vern mot havet. Det hjalp litt, og i noen år, men i 1932 kom stormen og ødela moloen.

Den første moloen som hadde blitt gjenreist til erstatning for den som ble ødelagt av bølgene fra havet utenfor, ble også knust av bølgene. Det skjedde i  i 1959.

Høsten 1944 hadde alt i Berlevåg blitt brent og totalt ødelagt. Kjølnes fyr ble skutt i brann noen få dager før befolkninga ble evakuert høsten 1944.

Kjølnes fyr, ble reist midlertidig med bare ei lanterne for å vise vei, altså svært provisorisk etter at folk begynte å komme tilbake etter at krigen var over. Først i 1947 gikk man i gang med å reise det som skulle bli et nytt Kjølnes fyr. To å senere stod fyret klart, der ute. Da hadde det kommet to bolighus, ikke mindre enn fire utedo, kan vi lese, og fire båthus og maskinhus for ei ny elektrisk fyrløkt.

Det ble satt i gang bygging av ny molo i 1960. Arbeidet med den pågikk i ti år. Først med denne tredje moloen fikk man en så solid en at den ble stående. Det er en molo bygd etter en vel gjennomtenkt metode, hentet fra det store utland, ikke bare ved utfylling med stein, som før.

Så mens byggearbeidet stod på, levde man i noen på ny med landgangspram. Når last skulle i land eller om bord gikk den ut og møtte hurtigruta. Det samme var tilfelle når det var passasjerer som skulle med, de måtte nå som i førkrigstida, ut med pramma.

Den moloen som nå har kommet, har holdt stand mot de store bølgene fra det åpne havet utenfor. Berlevågsamfunnet og havnevesnet hadde nok forberedt seg, på det som skjedde i 1959. For året etter, i 1960, ble den nye måten å bygge moloer på satt i gang.

Hurtigrutekai i Berlevåg kom det i 1974, og da hadde havneforholdene blitt som det er nå, svært gode.