Kapitlene & Artiklene

Nordkapp kommune i historien

Skarsvåg, et fiskevær ytterst mot nord, har i dag ei befolkning på omkring seksti. Skarsvåg ligger ytterst ut mot havet, på Magerøya i Nordkapp kommune. I «Årbok for Nordkapp 1982» skriver Arnold Losvik om Skarsvåg i gamle dager. Losvik forteller at det kom folk flyttende helt fra Sørlandet og slo seg ned inne i den vågen som bærer navnet Skarsvåg.

Han som var grunnleggeren av det som ble A/S Skarsvåg Handel, het Berg, skriver han. Om Berg, som het Carl Berg og som kom sammen med med kona Anna nordover Finnmark, får vi vite at de xxxxxx og bosatte seg i Skarsvåg

forteller Losvik at han kom som handelsbetjent nordover til Finnmark. I Skarsvåg begynte han med selvstendig handelsvirksomhet.

Carl Berg (1832-1923) kom til Skarsvåg som ung sammen med kona Anna. Han ble født i Trondheim, Anna med pikenavn Malmhaug, ble født i Overhalla, også i Trøndelag, samme året som mannen. De fikk en sønn i 1874, ham gav de navnet Carl Ludvig. Etter at sønnen Carl Ludvig hadde drevet firmaet en periode, kom et bergensfirma og overtok. Firmaet Clemet Johnsen, det samme som også hadde overtatt Robertsonbruket i Honningsvåg, overtok også Skarsvåg handel og drev det fremdeles i 1982 da Losvik skrev sine artikler i årboka.

Skarsvåg i førkrigstida – Foto: Samuli Paulaharju

Det var et hårdt liv, og folk nå for tiden kan vel vanskelig gjøre seg noen forestilling om slitet gamlekarene hadde. Det skriver Arnold Losvik i sin artikkel «Trekk fra Skarsvågs historie» i Årbok for Nordkapp 1982. Han forteller hvordan det var å drive fiske fra udekkede båter, som fembøringer. Løftingen kaller han for «et lite krypinn» over akterskottet, og forteller at William Sannes fra Vestrålen kom til Finnmark i sine unge år.

William Sannes kom første gang til Skarsvåg i 1877. Han var fisker og rodde, som man sier, med en fembøring. Den hadde råseil og løfting bak til å legge seg inn i for å få noen timers søvn under fisket. Han og mannskapet kom altså til Finnmark og Skarsvåg så langt borte fra som et sted i Vesterålen. Det betyr at de var langt hjemmefra, og at de kanskje var heldige og kunne ta inn i ei rorbu med jevne mellomrom allerede i den første tida.

Vesterålingene vi snakker om, drev fiske med fembøringer, og visste hvordan de skulle ordne seg når de var langt unna hjemmet eller rorbua i været de rodde ut fra. Normalt var det fire til fem mann på en fembøring, skriver Losvik og forteller at fiskene holdt sengetøyet tørt ved å lagre det i tønner. Når det var tid for å få seg litt søvn, var det å finne ei høvelig bukt der man kunne kaste ut dreggen. Så ble tønna åpnet, man dro opp sengetøyet og la seg til å sove.

Det var først i 1917 William Sandnes fant å ville slå seg ned i Skarsvåg. Da var han antakelig ferdig med å sove i løftingen bak i båten, for da hadde det kommet motor i fiskebåtene, og lugar med et par-tre køyer framme. Dessuten bodde han nå like ved fiskefeltet.

Om Skarsvåg i den tida da William Sandnes drev fiske her, skriver Arnold Losvik, var det i 1889 sju familier med forsørgere som drev fiske i Skarsvåg. Det var rorbuer her så fiskere langveisfra som William Sandnes og mannskapet kunne leie seg inn. Det var åtte rorbuer i fiskeværet, og de gav plass til mange mann. Skarsvåg hadde i året 1900 ei befolkning på 66, og noen av dem hadde husdyr som kyr, sauer og geiter får vi vite. Det var også en som hadde hest. Folketellinga det året oppgir at det også var noen som hadde høns, skriver Losvik.

Skarsvåg blir evakuert

Den 5. november 1944, ble innbyggerne i Skarsvåg sendt derfra. De litt mer enn 200 som bodde i Skarsvåg, hadde fått beskjed noen dager før om hva som kom til å skje. Som ellers der deportasjon eller evakuering var forestående, måtte buskapen slaktes, om det ble tid til det før man måtte flykte.

I Skarsvåg gikk man i gang med å slakte høns, sauer, geiter og kyr. Man hadde da med mat på veien. Tønner ble funnet frem, og i dem ble kjøttet saltet, og gravd ned i bakken. Håpet var å kunne komme tilbake, og da finne maten. Det kjøttet som var mer enn de kunne få plass til, kastet de på sjøen for at tyskerne ikke skulle kunne gjøre seg nytte av det.

Skarsvåg i førkrigstida – Foto fra Bjarne Rosenstrøm

I familien til Torbjørn Øvervold (f.1934) fikk de ikke bare saltet og gravd ned kjøttet, de fikk også pakket ned noen av eiendelene sine. Også dem pakket de i tønner som de også grov ned, mens rasende tyskere gikk rundt i bygda og kommanderte.

Det var «i håp om å finne det igjen hvis vi noen gang kom tilbake», forteller Øvervold 73 år etter til reporter Knut Hovind i ukebladet Hjemmet for uke 23, 2017.

På avreisedagen gikk de om bord i den gamle dampbåten «Røst» sammen med resten av skarsvågingene som skulle transporteres vekk. Under veis kunne de se at det brant langs hele leia mens de seilte mot Tromsø.

Når han, som da var 10 år gammel, i dag blir spurt om han var redd, svarer han: ”Nei, faren min var jo der hele tiden, men jeg var svært spent”. Så legger han til: ”Men jeg gråt, og kjente et voldsomt hat til tyskerne”.

Publisert på ny mandag 20. mai 2024 med kildene

1. Berg, Carl Oluf i opptak i tida rundt 1991, oppbevart gjort av meg, på tape
2. Berg, Åse Marie i mail av 21.08.2018
3. Hansen, Einar Richter (1990) Nordkapp – en fiskerikommune fra de eldste tider til i dag Nordkapp kommune, Honningsvåg
4. Hovind, Knut (2017) «Jeg hatet tyskerne til jeg møtte deg» i ukebladet Hjemmet, uke 23/2017
5. Høyen, Mona (2008) «Jeg velger meg bilder fra billedarkivet», Årbok for Nordkapp 2008, Honningsvåg
6. Losvik, Arnold (1982) «Trekk fra Skarsvågs historie» i Årbok for Nordkapp 1982

HOME