36. Befolkningsutviklinga

Nordkapp & Finnmark

Nordkapp kommune i Historien

Vi vet litt om innbyggertallet gjennom årene i det som i 1861 gikk over fra å være et annekssogn under Kistrand (Porsanger) til å bli et eget formannsdistrikt, det som i dag kalles kommune. Den gang var det fiskeværet, handelsstedet og kirkestedet Kjelvik som var det naturlige sentrum.

Tar vi utgangspunkt i det herrens år 1769, vet vi at det da skulle befinne seg nokså nøyaktig 244 mennesker i området som i blant var hovedsogn, og noen ganger annekssogn. Formansdistriktet Kjevik ble betegnet Kjelvik herred frem til i 1950, da navn ble Nordkapp kommune.

Det var i 1861, da folketallet lå på i underkant av 300, Kjelvik annekssogn ble en egen kommune. Det var i denne tida folketallet i området begynte å øke, men mest i Honningsvåg, som da så smått begynte å bli det sentrale stedet.

Honningsvåg i den tida da kommunestyret gikk over fra å avholde møtene i Kjelvik, til å avholde dem her, i det som hadde begynt å bli det største fiskeværet i den nye kommunen.

Så gikk det slik til at de styrende myndighetene i formannsdistriktet i 1885, det året kirka ble innviet, besluttet at kommunearkivet som da befant seg i Kjelvik, skulle bli brakt til Honningsvåg. Det var 24 år etter at Kjelvik sogn hadde blitt eget formannskapsdistrikt og befolkninga i fiskeværet Kjelvik hadde stagnert i forhold til den sterke utviklinga i fiskevætrt Honningsvåg. Fra da av må vi kunne anta at møtene ble avholdt her, i alle fall for det meste.

Ser vi på utviklinga på de to stedene, ser vi at befolkninga i fiskeværet Kjelvik i 1910 hadde økt til 181, mens den i Honningsvåg hadde kommet opp i 668. Ti år senere, i 1920 hadde tilveksten gjort at innbyggertallet nå lå på 227 i Kjelvik og 1.421 i Honningvåg. Hva ser vi? Jo, ei adskillig sterkere tilflytting til det nye, mer sentrale stedet, det nye kommunesentret

Så økte det på så mye, folketallet i det nye kommunesentret Honningsvåg, at det ett hundre år etter, det året evakueringa ble satt i verk, tellet 4.400. Etter at gjenreisinga var ferdig, ble toppen nådd, 1967. Da lå det på 5.449, som vi også kan se av tabellen.

Det blir i denne statistikken regnet med at det befinner seg 25 mennesker tilbake til kommunen 1. januar 1945. Det er Lindsethfamilien i Rekvika, og Ottar Thomasen og dem som overvintret sammen med ham. – En tabell utarbeidet av Terje Cock Svane

Folketallet hadde aldri vært høyere enn det som var i 1967, da det lå på 5.449, og kuliminerte. Siden har det gått nedover. I løpet av de første 15 årene, frem til 1982, sank det fra 5.449 til 4.638, en nedgang på 811.

I løpet av de 44 årene, fra 1967 til 2015, hadde folketallet kommet ned på 3.278, og sunket med 1.360. Samlet hadde nedgangen vært på 2.171.

Vi har kommet til 2023, og det har gått 56 år siden folketallet i Nordkapp var på det høyeste. Nå har tallet på innbyggere kommet ned på 2.947 i følge Store norske leksikon, og har da gått ned med til sammen 2.502 fra 1967.

Noen av årsakene til nedgangen

Det blir innført økonomiske soner i 1975, og de mange trålerne som daglig kom innom, uteblir. De mange trelastbåtene sluttet etter hvert å komme innom. Omsetninga ved tankanleggene går ned. BP, British Petroleum tømmer tankanlegget. Det samme gjør Esso, Mobil Oil og Shell. Oljetankene blir fjernet, bare Esso beholder sine.

1986 blir Nordkapp fiskeindustri A/S, Nordfi, stengt ned siden det ble mangel på råstoff. Fabrikken ble nedlagt. Sifi, Sild og fiskeindustri A/S, fikk heller ikke råstoff nok i form av sild og lodde. Man så det ikke likt å fortsette. I 1991 var det slutt, bedriften ble slått konkurs. De ansatte mistet jobbene.

Året før hadde arbeidstokken på det som var Finotro, A/S Finnmark og Nord-Troms fiskeindustri blitt sagt opp, da anlegget etter å ha blirt overtatt av andre, også her ble slått konkurs.

Det store utbygginga etter krigen var over. Det ble arbeidsledighet blant dem som hadde vært med i gjenreisingsarbeidet. På dampskipskaia kommer det trukker, og de mange transportarbeiderne blir overflødige.

Det blir færre jobber i varehandelen, og slik har vi det gående.

Den eldre generasjonen blir pensjonister, og ungdommer begynner å reise bort for å ta utdanning utover realskole og ungdomsskole. Det blir naturlig å søke arbeid andre steder. Så går det som det må, folketallet går ned.

H OME

Flere detaljer

Ved å se i margen til høyre, kan vi få flere detaljer, og ved å gå til kapittel 31 og se på teksten der, Befolkningsutviklinga i Norkapp, kan vi se enda flere.

Befolkningsutviklinga i detaljer

1750 Honningsvåg har 3 beboere, Nordvågen har 6 (4.1980)

1769 Kjelvik hovedsogn (jf 1793) har i 1769 et folketall på 244, et tall som er for nedadgående. Fiskeværet Kjelvik har 85, Gullgammen 5, Lafjord 16, Lille Ramsøya 14, Kamøyvær 14, Nordvågen 6, Repvåg 7, Skarsvåg 5 og Ytre Hårvik 43 (1.155).

1801 Honningsvåg (4.1980). Fiskeværet Kjelvik har 38 beboere i 1801, mens Hårvik har 14, Kamøyvær 9, Lafjord 20, Lille Tamsøy 30, Nordvågen 3, Repvåg 27, Sarnes 11 og Skaprsvåg 8 (1.155)

1815 Kjelvik annekssogn (jf 1793) har hatt et folketall for nedadgående og har nå 106 (6.9)

1825 Fiskeværet Kjelvik 14 (Richter Hansen 1990, 155)

1835Kjelvik annekssogn 166 (Richter Hansen 1990, 203), Honningsvåg 0 (Richter Hansen 1990, 213), Kjelvik 11(Richter Hansen 1990, 213), Nordvågen 7 (Richter Hansen 1990, 213) Sarnes 6 (Richter Hansen 1990, 213), Repvåg 21 (Richter Hansen 1990, 213), Porsangvik 9, (Richter Hansen 1990, 213),

1845 Kjelvik annekssogn 168 (Richter Hansen 1990, 203). Honningsvåg 6 (Richter Hansen1990, 213), Kjelvik 5 (Richter Hansen 1990, 213), Nordvågen 5 (Richter Hansen 1990, 213), Sarnes 10 (Richter Hansen 1990, 213), Gullgammen har 8 Richter Hansen 1990, 213), Porsangvik 27 (Richter Hansen 1990, 213), Porsangvik 8 Lafjord har 6, Laholmen 5, Kåfjord 6, Repvåg 19, Ytre Hårvik 17, Indre Hårvik 17.

1855 Kjelvik annekssogn 267 (Richter Hansen 1990, 203). Honnigsvåg 14 (Richter Hansen 1990, 213), Kjelvik 14 (Richter Hansen 1990, 213), Nordvågen 0 (Richter Hansen 1991, 213), Sarnes 20 (Richter Hansen 1990, 213), Repvåg 24 (Richter Hansen 1990, 213), Porsangvik 20 ( Gullgammen 12 (Richter Hansen 1990, 213),

1861 Kjelvik formannskapsdistrikt har ca 300 beboere i 1861, det året sognet ble omgjort til Kjelvik formannskapsdistrikt. Honningsvåg har 161 innbyggere det året.

1865 Kjelvik formannskapsdistriktet 345 (Richter Hanen 1999, 203), Honningsvåg 27 (Richter Hansen 1990, 213), Nordvågen 29 (Richter Hansen 1990, 213), Sarnes 26 (Richter Hansen 1990, 213), Repvåg 23 (Richter Hansen 1990, 213), Porsanvik 24 (Richter Hansen 1990, 213),

1875 Kjelvik formannskapsdistrikt 429 (Richter Hansen 1990, 203), Kjelvik 36 (Richter Hansen 1990, 213), Nordvågen 31 (Richter Hansen 1990, 213), Sarnes 31 (Richter Hansen 1990, 213), Repvåg 25 (Richter Hansen 1990, 213), Porsangvik 27 (Richter Hansen 1990, 213),

1890 Nordvågen har 30 beboere.

1891 Kjelvik formannskapsdistrikt 983 (Richter Hansen 1990, 203), Honningsvåg 159 (Richter Hansen 1990, 213), Kjelvik 89 (Richter Hansen 1990, 213), Sarnes 87 (Richter Hansen 1990, 213), Repvåg 50 (Richter Hansen 1990, 213),Porsangvik 35 (Richter Hansen 1990, 213),( Gullgammen 11 (Richter Hansen 1990, 213)

1900 Kjelvik herred 1.504 (1.258). Honningsvåg har 505 innbyggere (1.267), Nordvågen 348 og Kjelvik 114 (1.267) (3.267).

1910 Herredet har 2.020 (1.258). Honningsvåg 668, Nordvågen 444 og Kjelvik 181 (1.267)

1920 Herredet 3.132 (1.258). Honningsvåg 1.421, Nordvågen 541 og Kjelvik 227 (1.267)

1930 Herredet 3.855 (1.412) Honningsvåg 1.639 (1.412).

1939 Herredet 4.163 (1.412).

1944 Herredet 4.400 (1.412).

1946 Herredet 3.528 (1.412) Honningsvåg 1.124 (1.1979)

1948 Herredet 3.702 (1.412)

1950 Kommunen 4.443 (1.489) og (1.412) Honningsvåg 2.881 (1.412)

1955 Kommunen 4.925 innbyggere (1.489).

1965 Kommunen 5.443 innbyggere (1.489).

1967 Kommunen 5.449 innbyggere (1.489), da er folketallet er på det høyeste.

1968 Kommunen 5.383 innbyggere (1.489). Honningsvåg 2.817 innbyggere (2.488).

1969 Honningsvåg 2.756 innbyggere (2.488).

1970 Kommunen 5.161 innbyggere (1.489), Honningsvåg 2.706 innbyggere (2.488).

1971 Honningsvåg 2.664 innbyggere (2.488).

1975 Kommunen 5.070 innbyggere (1.489) og (3.1979)

1976 Kommunen 5.013 (3.1979)

1978 Kommunen 4.931 (3.1979)

1980 Kommunen 4.631 innbyggere (1.489).

1982 Kommunen 4.638 – per 1. januar (1.1981)

1983 Kommunen innbyggere (1.489).

1984 Kommunen 4.622 innbyggere (1.489). Gjesvær 244 (2.489)

1985 Kommunen 4.525 innbyggere (1.489).

1988 Kommunen 4.129 innbyggere (1.489). Honningsvåg 2.910 innbyggere (2.488). 1992

1990 Honningsvåg 2.880 innbyggere (5.132)

1992 Kommunen 3.984 innbyggere (5.132)

2015 Kommunen har 3.278 innbyggere per 1. januar 2015.

2020 Kommunen har 3.162 innbyggere i følge Wikipedia 24. juli 2021

Sist endret 2023.11.28 – 13.07 med kilder

Hirsti, Reidar (1979) «Bygd og by i Norge», i Finnmark, Gyldendal Norsk forlag, Oslo
Richter Hansen, Einar (1990) Nordkapp en fiskerikommune fra de eldste tider til i dag, Nordkapp kommune, Honningsvåg
Ytreberg (1980) N. A. Handelsteder i Finnmark, Historie – Handelsliv – Reise og fest, F. Bruns Bokhandels Forlag, 2. Opplag, Trondheim
Brox, Ottar (1993) Nord-Norge — sett fra luften, Hjemmets Bokforlag A/S, og Pegasus Forlag A/S
Wikipedia 2021.07.24

NOTER:

Einar Richter Hansen 1990, under henvisning til NSD kommunedatabase som kilde (1.489)
Årbok for Nordkapp 1981
Reidar Hirsti 1979
N. A. Ytreberg 1980
Brox, Ottar 1993

FINNMARK I HISTORIEN