Kapitlet & Bildene
Et av de viktigste fiskeværene i Finnmark, heter Berlevåg, blant annet på grunn av nærheten til et av de rikeste fiskefeltene i verden, Barentshavet. Også derfor har myndighetene etter krigen, tross alt, satt mye inn på å gjøre byen liv laga. Men så har det gått nedover, og ei viss fraflytting har pågått over tid.
Berlevåg ble egen kommune da Tana ble delt i 1914. I dag har Berlevåg veiforbindelese til innlandet. Veien mellom Berlevåg og Tana kom i 1959 og nå kan man ta seg frem , ikke bare til byen og fiskeværtet, men også helt ut til fyret, med bil. Berlevåg kommuine har i dag litt under ett tusen mennesker.
I ti-året fra 2001 til 2011 gikk folketallet tilbake med 15 prosent, og det ble regnet med at det ville stabilisere seg på 950. I dag har kommunen nær inn på ett tusen innbyggere, nesten alle bosatt i kommunesentret. Store norske leksikon oppgir at det i 2024 er 892 innbyggere i kommunen. I 2022 var tallet 906, så i løpet av to år har nedgangen vært på 14, ikke så mye, men en nedgang er det.
Går vi litt tilbake i tid, til i 1877, da herredstyret gikk inn for å gjøre bedehuset om til kirke, hadde Berlevåg 240 innbyggere.
Slik som på bildet nedenfor tok litt av fiskeværet Berlevåg seg ut sommeren 1963.
Fiskeværet Berlevåg sommeren 1963 – Foto: Mittet / Nasjonalbiblioteket
Berlevåg ligger utsatt til for vær og vind, et stykke øst i Finnmark. I 1882, da den sterke stormen som slo inn over Finnmark, ble store deler av fiskeflåten i Berlevåg ødelagt. Det var den samme stormen som ødela kirka i Kjelvik feide bort kaier og pakkhus i Hammerfest. Etter stormen gikk man i gang med å bygge molo til vern mot havet. Det hjalp litt, og i noen år, men i 1932 kom stormen og ødela moloen. Så kom stormen i 1959 og ødela også den nye.
Året etter, i 1960, ble den nye måten å bygge moloer på satt i gang. Arbeidet med den pågikk i ti år. Først med denne tredje moloen fikk man en så solid en at den ble stående. Det er en molo bygd etter en vel gjennomtenkt metode, hentet fra det store utland, ikke bare ved utfylling med stein, som før.
Så levde man i noen år på ny med landgangspram. Når last skulle i land eller om bord gikk den ut og møtte hurtigruta. Det samme var tilfelle når det var passasjerer som skulle med, de måtte nå som i førkrigstida, ut med pramma. Den moloen som nå har kommet, har holdt stand mot de store bølgene fra det åpne havet utenfor.
Høsten 1944 hadde alt i Berlevåg blitt brentog totalt ødelagt. Kjølnes fyr ble skutt i brann noen få dager før befolkninga ble evakuert høsten 1944.
Da myndighetene etter krigen begynte å planlegge gjennoppbygginga av Finnmark og Nord-Troms, gikk man inn for å innskrenke antallet fiskevær. Berlevåg hørte ikke med til dem man ville bygge opp igjen. Men det sa berlevågingene nei til. De gikk i gang på egen hånd, myndighetene nede i Oslo fikk si hva de ville, Berlevåg skulle gjenoppstå.
Kjølnes fyr, et tjue meter høyt fyr i støpejern, ble reist i 1916 for å holde skipstrafikken unna det lange kjølneset som stikker ut i havet. Da de tyske styrkene trakk seg tilbake, ødela de fyret, og resten av fyrstasjonen. Etter krigen ble det reist midlertidig med bare ei lanterne for å vise vei, altså svært provisorisk etter at folk begynte å komme tilbake etter at krigen var over. Først i 1947 gikk man i gang med å reise det som skulle bli et nytt Kjølnes fyr. To å senere stod fyret klart, der ute. Da hadde det kommet to bolighus, ikke mindre enn fire utedo, kan vi lese, og fire båthus og maskinhus for ei ny elektrisk fyrløkt.
Kjølnes fyr ligger litt i utkanten av Berlevåg, fire kilometer øst for byen. Fyret er 22 meter høyt, og lyser i tidsrommet fra 12. autust til 24. april. Vil vi besøke fyreret, står det på Wikipedia, vil vi finne en restaurant der ved sommertid.
Hurtigrutekai i Berlevåg kom det om sider, men først i 1974. Da hadde havneforholdene blitt gode nok.
Oppdater onsdag 23. juli 2025 med kilder
- Botolfsen, Øystein (1990) Finnmark Fylkeskommunes Historie 1840-1990, Finnmark Fylkeskommune, Vadsø
- Grepstad, Ottar (2003) Fotefar mot nord En kulturhistorisk reise i Nord-Norge og Namdalen, Forlaget Press og Landsdelsutvlget for Nord-Norge og Nord-Trøndelag ved Nordland fylkeskommune, kulturetaten
- Johnsen, Pål Espolin (1979/1980/1982) Hurtigruta, J.W.Cappelens Forlag A/S, Oslo
- Lauritsen, Per Roger (2024) «Kjølnes fyr», i Store norske leksikon, 23. juli 2024
- Befolkningsutviklinga, i Store norske leksikon, 23. juli 2025
- Wikipedia 2023.01.15 Kjølnes fyr

Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.