Nordkapp & Finnmark
Nordkapp kommune i historien
Brakketid er ei av stripene i en serie med bilder fra ulike tidsperioder i Nordkapp kommunes historie. Samlet kan de sju seriene fortid, førkrigstid, krigstid, gjenreisingstid, etterkrigstid og nåtid, vise litt av utviklinga frem til i dag.
Da folk kom nordover igjen, og da noen av dem som overvintret på Magerøya kom innom Honningsvåg, etter at tyskerne hadde dratt, fant de at kirka hadde de latt stå. Ottar Thomasen kom forbi, ennå mens kullagret stod i brann, og han og turkameratene tok en tur innom kirka, skriver han.
Tundraleiren kalte de brakkeområdet nærmest kirka. Vi ser hvordan det var langs fjæra før det ble fylt ut og Sjøgata ble anlagt.
Vi ser at det har kommet enda flere brakker omkring kirka og Tundraleiren. Det har også kommet noen av det de kalte for «permanenthus». Oppe i Skjæringa er det Gerda Frostad og mannen som har vært tidlig ute.
Det er vår, og fiskere langveisfra har om sider kommet nordover i store mengder.
Her ser vi en av grunnmurene som stod igjen, og ei rimelig fin brakke som har blitt bygd like ved det som den gang ennå var Nergata.
Det har kommet et par permanenthus, men Sjøgata lar vente på seg. Mye kan tyde på at bildet har blitt tatt den 17. mai i 1946 eller kanskje i 1947, i det toget går i retning Skjæringa.
Også dette bildet viser at våren har kommet og at fiskerne har kommet tilbake.
På dette bildet ser vi Nergata som strekker seg oppover mot Skjæringa. Vi ser den lange fjæra inne i Vågen, ei fjære som langt på vei ble fylt ut da Sjøgata ble anlagt. Planene gikk ut på at man skulle fylle enda mer ut en det som ble gjort, og godt var det at de besinnet seg. Vi trente en så stor våg som mulig, eller som noen kaller det eistor og god Indre havn.
Slik tok det seg ut på Holmen den første tida etter at folk hadde kommet tilbake.
Dampskipskaia ble tidlig påbegynt, ser vi, og rambukken har de rukket å få tilsendt sørfra, i alle fall utstyret for å sette den sammen. – Foto fra Øystein Botolfsen, Finnmark fylkeskommunes historie 1990.
Dampskipskaia har begynt å bli klar til bruk. Hurtigrutene hadde ikke begynt å gå, så mange av de største fiskeskøytene ble hyret inn for å få sendt nordover det mest nødvendige av det befolkninga trengte. Det var ikke bare brakkematerialer, men kolonialvarer, klær og arbeidsredskaper. Telt og soveposer kom det, og husdyr som ku og sau, innkjøpt av myndighetene, også innkjøpt fra Sverige.
Her har kong Håkon tatt turen nordover for å se på ødeleggelsene, men sikker også for å se på at gjenreisinga gikk sin gang. Mannen til venstre for kongen, er bakeren Erling Andreassen som hadde blitt utnevnt av fylkesmannen til ordfører frem til det kunne bli holdt valg. Presten, det Odd Lother, han som nazimyndighetene avsatte fikk jaget vekk.
Her ser vi en politimann i spissen for følget på vei med ordfører Andreassen, kong Håkon og sokneprest Lothe i spissen.
.
Slikkunne det set ut i Vågen, før Robertsonbruket kom opp.
Trålerne er tilbake, og så pass tidlig som det tredje året etter at krigen var over, i 1948, hadde Honningsvåg mer enn to tusen tråleranløp, de flest britiske trålere på vei mot fiskefeltene utenfor Finnmark og i Barentshavet, kan vi lese i boka Fotefar mot nord En kulturhistorisk reise i Nord-Norge og Namdalen.
Hurtigrutene har begynt å gå igjen. Det er M/S Lofoten som ligger ved kai i syd-vest kuling, noe som skjer av og til, men i dag går hurtigrutene forbi når det været står på.
Det er hurtigruteskipet «Lofoten som nettopp har kommet og er i verd med å legge til kai, en dag med godt vintervær.
.
Slik så det ut innerst i Vågen, og vi aner litt av området til venstre der Robertsonbruket hadde vært.
Vi ser området der Elvedalen kommer ned, og vi ser at det var stabbesteiner også i området der gata som i dag heter Vågen
Det samme området som på bildet over, men nå er det sommer, og vi ser at utbygginga har gått frem. Det har kommet flere permanenthus her også.
Vi er i området kalt Larsjorda. Den kaia som ble bygd, ble av en eller annen grunn ei midlertidig kai, for den ble borte.
Her kommer hurtigruta, ei av de eldre, kan hende kullfyrte, som legger til her for å bunkre kull. Den har nok med seg passasjerer som skal i land. Langt ut i etterkrigstida var det vanlig at større mengder med folk møtte fram for å sen når hurtigruta kom. I brakketida og i gjenreisingstida vær folk særlig nysgjerrige, de vil se hvem det er av de evakuerte som nå kom hjem. Vi ser at det er til Kullagret i den legger til, og vi ser også at det har kommet ei stor mengde kull allerede.
Vi er i Løkkebukta, i brakketida. Lastebiler har det kommet, og ikke så få, og arbeid var det nok av for sjåførene, det forstår vi. – Foto fra Einar Olav Berg.
Vi er at det har kommet flere bolighus inne mellom brakkene. Eivind Berg var tidlig ute med med å få satt opp huset sitt, det store bygget til venstre. I den lille brakke nærmest bodde Egil Markussen med familien. I huset midt på bildet var det Arild Liland med familien som bodde. Carl Berg er i ferd med å gjøre boligen sin ferdig. 
Vi er i området midt mellom Storbukt og Vågen, i Løkkebukta. Finotro, A/S Finnmark og Nord-Troms fiskeindustri kom tidlig i 1950-årene. To av boligbrakkene for arbeidsfolkene har allerede kommet. Kaia som en gang i fortida ble bygd på den holmen som lå like utenfor land, ser vi står urørt fremdeles. Helt til høyre, på nedsida av veien, har Åsmund Salamonsen fått satt opp brakka. Restene etter Sandbergbruket ser vi, ytterst ut mot Vågen. Nyveien har kommet, og Finotro vet vi fikk satt opp Funksjonærboligen sin, takket være at Nyveien kom så tidlig.
Før A/S Finnmark og Nord-Troms fiskeindustri, kom med sitt Finotro-anlegg, hadde det kommet opp et fiskebruk akkurat der det skulle komme. Det kan ha blitt kjøpt opp for deretter å bli fjernet, kan det tenkes.
Vi er i Skarsvåg, og ser at folk også her er i full gang med å få bygd opp igjen.
Vi er at det har kommet mange brakker og noen få bolighus.
Det er Nordvågen, i brakketida, også har har det kommet opp noen bolighus, ofte omtalt som permanenthus.
Vi er på Sarnes, med både brakker og i hvert fall en permanent bolig.
Det er Honningsvåg, vi er vel fortsatt i brakketida, men det er ikke lenge før vi kommer til det vi kan kalle for gjenreisingstida.
Oppdatert tirsdag 8.april 2025
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.