Krig og krigstid i Finnmark

Finnmark i historien

Den andre verdenskrig som ikke går for å være noe entydig begrep, blir det sagt, begynte i Norge den 9. april 1940. Sett fra lenger sør i Europa, begynte den andre verdenskrig 1. september 1939 da Tyskland gikk til angrep på Polen. Med kinesiske og japanske øyne, begynte denne krigen allerede i 1937 da Japan gikk til angrep på Kina. I 1941 ble den japansk-kinesiske krigen en del av den andre verdenskrig. Den andre verdenskrig i Europa sluttet den 8. mai, mens den i det fjerne østen fortsatte frem til den 15. august

Krigen kommer hit

Nå ble Finnmarks skjebne underordnet utviklingen på fronten i nord, der kampen mellom Tyskland og Russland også skulle komme til å stå. Finnmark ble tyskernes hovedbase for operasjonene deres på Murmanskfronten. Dette kom til å sette preg på Honningsvåg også. Dermed blir det naturlig å trekke inn bakgrunnen for det som kom til å skje her, brenning og evakuering. Vi leser i Finnmark fylkeskommunes historie 1940-1990, der Øystein Bottolfsen skriver:

«Fra sommeren 1941 var Finnmarks skjebne under krigen nær knyttet til utviklingen på fronten i Nord-Russland. Den manglende interessen som tyskerne i juni 1940 hadde vist for Finnmark ble hurtig avløst av ei anna holdning ettersom deres planer om et angrep på Sovjetsamveldet ble utformet (Bottolfsen 1990).

Fra slutten av juli 1940 tok Hitler til med å forberede dette angrepet. I planen inngikk også områdene på Nordkalotten, og Finnmark ble den viktigste basen for angrepet på frontavsnittet lengst i nord. Krigsutstyr og store troppestyrker ble samlet i Finnmark, og befestningsanlegg ble bygd langs hele kysten.

Tyskerne ruster seg til å gå mot Sovjet

Den 22. juni 1941 satte Tyskland i gang angrepet på Sovjetunionen i sør. Samtidig med det, skulle de store tyske troppene som var samlet i Finnmark settes inn på det som skulle komme til å bli Murmanskfronten.

Da angrepet ble satt i gang i sør, kom det ikke i gang i nord før det hadde gått ei uke. Dermed rakk russerne å gjøre seg i stand til å møte angrepet. Så da den tyske nordarméen gikk innover mot Murmansk, kom det til så harde kamper at tyskerne måtte stoppe fremrykkinga. Her ble styrkene liggende, og kom ikke videre.

Finland hadde for lengst gått over på tyskernes side etter at russerne hadde bombet flere steder i landet.

Krigen i Finnmark førte med seg flere tragedier, så som torpederte hurtigruteskip. Da hurtigruteskipet D/S Richard With ble torpedert i september 1941 omkom flere enn 100 mennesker. Og da D/S Vesterålen – også ei av hurtigrutene – ble torpedert, omkom flere enn 50 mennesker. Da skip i den store tyske konvoyen som lå oppankret i Honningsvåg ble bombet, var det mange som ble drept, både nordmenn og tyskere.

Da tyskerne i 1944 hadde gått i gang med å trekke seg ut av områdene de hadde okkupert i øst for Finnmark og i Finland, strømmet de inn i Nord-Norge. Før de hadde nådd å komme seg ut av Finnmark, gikk Stalins styrker inn over den norsk-rissiske grensen fra 1926. Sovjetunionen med Stalin som leder var i full gang med å nyordne Europa. Planen hans var å legge Finnmark og Troms under Sovjet, områdene helt ned til Narvik ville han ha.

Men Hitler som hadde sett det for seg, påla sine soldater å brente ned Finnmark, og deler av Troms.

Initiativet til nedbrenninga i Finnmark og Nord-Troms ble tatt av reichskommisar Josef Terboven i samtale med Vidkun Quisling, kan vi lese på Wikipedia. Da Quislings regjering ikke fikk befolkninga til frivillig å la seg evakuere, ble den gjennomført med tvang. Det sørget tyske soldater for. Så mange som 60 tusen nordmenn ble sendt sørover. Mens 25 tusen gjemte seg i fjellene og 3 tusen stakk seg bort i gruvegangene ved Bjørnevant, ikke langt fra Kirkenes sentrum.

Russlandds utgangspunkt 1598

Et over Russland, med erobringer og forsøk på erobringer som har vært  gjort.

Da Tyskland kapitulerte

Så da Tyskland og den tyske hæren flyktet mot sør, og hjemover,  sendte Stalin sovjetiske tropper i hælene på dem. Det gjorde russerne, med store tap, men målet var noe helt annet enn å frigjøre Øst-Finnmark, det vil enhver skjønne etter å ha tenkt seg om, og i hvert fall etterlest å ha lest det som her står.

Planen var altså å ta hele Finnmark og store deler av Troms i samme farta som de la under seg store deler av Øst-Europa i sør. En av målsettingene under veis, var å anlegge baser utenfor Tromsø, men så langt kom det som da var Sovjet, ikke.

Også Øst-Finnmark gav de opp, og trakk seg tilbake, til en stor lettelse for Einar Gerhardsens regjering i 1945.
Så, i takknemlighet, og glede over at de russiske soldatene ble kalt hjem, ble myten skapt om at russerne frigjorde den østligste delen av Finnmark. Man ville holde seg til venns med makthaverne i Moskva.

Det som er sant, er at russiske styrker jaget vekk tyskerne. Det gjorde de med store tap, men målet var noe helt annet enn å frigjøre Øst-Finnmark. Planen var å legge under seg Finnmark og Troms i samme farta som de la under seg store deler av Øst-Europa.

Mens tropper fra Sovjet stod i Øst-Finnmark ,var situasjonen så spent, at regjeringa ble varslet om at det nå var like før de sovjetiske styrkene skulle begynne å bevege seg i retning Troms. Utenfor Tromsø var planen at det skulle etableres en militærbase, som i Baltikum, før de der startet sin fullskala operasjon og la området under seg på ny.

Den 24. september 1945, først fire måneder ettte at Tyskland hadde kapitulert, ble det sovjetiske flagget firt. Stalin trakk de siste 5.000 soldatene ut av Finnmark. Da hadde de stått i landet fra i oktober 1944.

En kjent sak er det også, at om russerne hadde kommet tilbake, for realisere planene fra før 1944, hadde Storting og regjering i Norge planene klare for selv å brenne ned Finnmark på ny, og evakuere befolkninga.

Det viser at norske myndigheter hadde innsett at nedbrenninga av Finnmark og Nord-Troms helt til Kåfjord i Troms, var avgjørende, om ikke det eneste avgjørende, for at Stalin og hans generalstabsledere og tjenestemenn i det sovjetiske utenriksministerium gav seg og godtok løftet fra den norske regjering om at det aldri skulle komme utenlandske styrker i Finnmark.

Publisert under iDAG mandag 24. mars 2025 med kildene

1. Anastasia A. Gorter, Waling T. Gorter og Mikhail N. Suprun (2015) «Frigjøringen i Nord-Norge 1944-1945», Vardø-Arkhangelsk

2. Russisk utgave: Анастасия Гортер, Валинг Гортер и Михаил Супрун (2015) «Освободдение северной Норвегии 1944-1945», Варде – Аркнангелск

3. Øystein Bottolfsen, (1990) «Finnmark fylkeskommunes historie 1840-1990», Finnmark fylkeskommune

Referansene i Anastasia A. Gorter, Waling T. Gorter og Mikhail N. Suprun (2015) «Frigjøringen i Nord-Norge 1944-1945», Vardø-Arkhangelsk: 

1. Side 17: «… mens området stod under sovjetisk okkupasjon fra oktober 1944 til den siste sovjetiske divisjonen forlot Norge den 25. september 1945.»

2. Side 147 og 157: Finnmark skulle ødelegges på ny og folket evakueres enda en gang.

3. Side 151: «… gav han den 11. sptember ordre om å trekke tilbake den siste sovjetiske divisjon på ca. 5.000 soldater fra norsk teritorium.»

Området var okkupert, med det Sovjetiske flagget på stang. Det var den 24. september 1945, med en større russisk seremoni utenfor deres kommandantur, med norske soldater til stede da det flagget ble firt og Russerne gav fra seg det de hadde okkupert.

4.1 Side 199: «Det sovjetiske flagget ble firt og det norske ble for første gang heist i flaggstangen på det norske kommandanturet.»

I samme øyeblikk som (Sovjetunionens flagg ble tatt ned, ble det norske heist, og Sovjet gav tilbake det de hadde okkupert.

4.2 Side 201: «Nasjonalsangen ble spilt. Også sivile myndigheter var til stede.»

5. Side 185.1: Selvsagt skapte dette «kanondiplomatiet» stor uro på norsk side.

6. Side 185. «Da Sovjetunionens utenrikskommissariat sommeren 1945 på nytt anbefalte forflytning vestover (og helt til Narvik) av sovjetiske tropper som stod i Sør-Varanger, …»

7. Side 187: «Det ble snakket om å anlegge militærbaser i Nord-Norge, så langt vest som til Tromsø.» jf. side 11.

8. Side 11: Da Trygve Lie i april 1945 møtte Molotov til samtaler i Moskva, står det at «Lie opplevde Molotovs opptreden som truende…»

9. Side 189: I april 1945 ble den norske regjeringa skriftlig advart av oberst Dahl som da var med sine 3.000 soldater i Finnmark, at det var en nær forestående sovjetisk fremrykking mot Troms.

TILLEGG

Forfatterne

De som har skrevet boka «Frigjøringen i Nord-Norge 1944-1945» er Mikhail N. Suprin, Waling T. Gorter og Anastasia A. Gorter. I bokas forord kan vi lese: «Det er vårt oppriktige ønske at denne publikasjonen bidrar til fortsatt og økt samarbeide på både statlig og regionalt nivå mellom våre to land i Den euro-arktiske barentsregionen.»

Mikhail N. Suprin, Waling T. Gorter og Anastasia A. Gorter

Mikhail N. Suprin er utdannet Det statlige pomoruniversitet i Arkhangelsk, har doktorgrad i russisk historie ved Vitenskapsakademiets institutt for russisk historie i Moskva og har arbeidet som professor. Waling T. Gorter er cand.polit. utdannet ved universitetene i Cambridge, Amsterdam, Bergen og Tromsø. Anastasia A. Gorter er utdannet ved Det statlige pomoruniversitetet i Arkhangelsk, og ved Universitetet i Tromsø. Hun er lærer i fremmedspråk, og statsautorisert tolk. I 2015 arbeidet hun også som rådgiver for Sysselmannen på Svalbard.

Oppdatert torsdag  24. april 2025 — Nytt iFOKUS Finnmark kommer 1. mai.

HOME