Bildene & Historien & Artiklene

Nordkapp kommune i historien dbl

Honningsvåg var et fiskevær som i løpet av ett århundre gikk fra i 1865 å ha 27 beboere til i 1967 å ha 5.449 innbyggere.

Bildet viser Larsjorda før det kom vei innover forbi Løkkebukta til Storbukt. Hvem andre enn Lars og kona hans kan det være som står der oppe på trapp? Se på hustypen, den kan fortelle at familien nok hadde kommet fra Helgeland, litt sør i Nordlandenes amt som det het i den tida, eller fra enda litt lenger sør.

Det her her må vel være et av de tidligste bildene vi har fra Honningsvåg? Lenge siden bildet ble tatt er det i hvert fall. – Foto fra Nordkappmuseet

Se på de to neste

Det ene nyere enn det andre, tatt med noen få års mellomrom. Vi kan se litt av den utviklinga som gikk så fort for seg i fiskeværet. Det har kommet flere hus, og noen forretninger. Toklegården har kommet, det ser vi på det øverste bildet.

Karesius Løkke kom til Honningsvåg våren 1856, sammen med de mange fremmedfiskerne, kanskje under vårtorskefisket, eller for å delta under det andre viktige sesongfisket, det man har kalt sommerfisket. Denne fiskeren, Karesius fra Lyngen, var 25 år da han kom. Han ble kjent med Kirsten som hadde blitt enke. Fiskeren ble værende, og tok jobb hos henne. Siden giftet de seg og han ble fiskekjøper, foretningsmann, ordfører i kommunen og medlen av amtstinget.

Honningsvåg etter 1876, da Robertsonbruket hadde kommet, det vi ser til venstre. Vi ser fiskebruket Karesius Løkke drev, der det ligger på den andre sida av Vågen.

Anton Tokle kom fra Romsdal, kom i 1888 og overtok blant annet brygga til Karesius Løkke. Det er den vi ser til venstre oå bildet, et gråfarget pakkhus, vi ser det også på bildet under, da har det blitt malt hvitt.

Ole Grøtta kom også fra Romsdal, og opprettet sin forretning her. Den holdt til i et lite bygg til venstre for Tokles forretning. Vi ser flere forskjeller, som at det har kommet vei veier i det som lenge ble kalt for Søndre Honningsvaag.

På kortet over kan vi lese Fiskeværet Honningsvaag. Finmarken. Det er et fiskevær vi ser, med fiskehjellene dominerer sterkt. Det er den store Toklegården vi ser midt på bildet, og fiskebruket til venstre tilhørte Kirsten og Karesius Løkke frem til Anton Tokle overtok det. Nå har det kommet vei, i fiskeværet Honningsvåg, et fiskevær som en periode gikk under betegnelsen Søndre Honningsvåg. Veien går fra Dampskipskaia, gjennom fiskeværet og til Nordre Honningsvåg, i dag Nordvågen. – Foto fra Nasjonalbiblioteket

Pomortida

Pomorhandelen var viktig for befolkninga i nord, og like viktig for russerne som hadde ei stor befolkning, avhengig også av store mengder fisk. Pomorene var folk fra kyststrøkene omkring Kvitsjøen i Russland som kom på fiske utenfor Finnmarkskysten om somrene. Her var det fisk i store mengder, det var det ikke inne i Kvitsjøen. Etter hvert utviklet det seg til i stedet å bli handel med fisk. Det passet godt, for det var dårlig avsetning på fisk i Finnmark og Troms i makketida om somrene. De russiske fiskeoppkjøperne, pomorene, trengte fisk og byttet den i korn, mel og tømmer blant annet. — Pomortida begynte allerede på 1700-tallet og fortsatte frem til revolusjonen i 1917, og så vidt litt til (1).

91CF3526-915F-47EF-85BD-62BE82E69600 Honningsvåg med litt av taket på et av de mange fiskebrukene. Vi er tida før holmen har blitt gjort landfast, og før det som ble kalt Honningsvåg brygge eller Kai øst, kom. Det et et bilde tatt under vårtorskefisket, ja kanskje sommerfisket alt har begynt? Her ligger det nok flere oppkjøpsfartøyer, og sikkert flere pomorskuter, for vi er i Pomortida.

På bilder under, kan vi se at vi enten er sent på våren eller tidlig på sommeren, for det har nettopp kommet noen kraftige snebyger. Vi vet at det var fiskehjeller over hele fiskeværet, og her enda flere, og de har allerede blitt fylt opp. Det er ikke få fiskefartøyer å se, i fiskeværet Honningsvåg i denne tida, så deltakelden var stor, og langves fra kom de, svært mange av fiskerne. Vi ser også at vi er i tida etter at holmen hadde blitt landfast, og kai og inhvert fall ei brygge hadde kommet.

A8112CFD-3297-4101-B18E-EDCCF57FB956

At holmen om sider har blitt landfast, er tydeloig å se. Og bygninga vi ser, er den som gikk under både betegnelsene «Kai Øst» og «Honningsvåg brygge». Det har allerede kommet andre bygninger også, på holmen, og området hadde kan hende allerede fått betegnelsen det også i dag har, Holmen.

88A3FD6D-36F8-4B05-92B8-88C52CE02611 Honningsvåg før 1914. Det kan vel være Feddersen & Nissens fiskebruk, det vi ser til venstre på et bilde tatt før 1914, med pomorskuter. Foto: utsnitt av et postkort fra før 1914roblemer.

På bildet nedenfor ser vi at Holmen for lengst har blitt bebygd, og at Det har kommet flere kaier, og to fiskebruk. Larsjorda ser vi har blitt bebygd nå.

D4586393-FF9B-4CC1-AA51-73DCD7F3F607

Vi ser Honningsvåg brygge, enten under oppføring eller under utbedring. I følge undersøkelser som har blitt gjort, er det ikke kilder som kan fortelle nøyaktig når kaia og pakkhuset ble bygd.

16878B6A-CD00-4603-8B6B-45AD2E173BC6 Honningsvåg etter 1885, og før 1896 da skolen kom. Det var ikke mange hus å se i Vågen da kirka kom 1885. – Foto fra Engelbert Svane

D4586393-FF9B-4CC1-AA51-73DCD7F3F607 I det Honningsvåg brygge er under oppføring ytterst på holmen, ser vi at Feddersen og Nissens fiskebruk allerede står der.

EC84F40D-97BE-46E1-831C-D33A08FA6148 Ei storstilt utbygging gikk for seg da Honningsvåg begynte å vokse, og Larsjorda har blitt utbygd. Foto: Mittet / Nasjonalbiblioteket

D76F8E9E-9272-4101-A153-6950A5831D5F Det er Honningsvåg før 1910, med veien gjennom Vågen som kom i 1897, et år etter at skolebygget stod ferdig. Toklebruket ligge bortenfor den store Toklegården, til høyre på bildet. – Foto: Utsnitt fra et postkort stemplet i 1910.

5CD3B733-65C8-453C-97EC-39E6E7852373 Vei gjennom Vågen kom i 1897, et år etter at skolebygget stod ferdig.

Honningsvåg før veien innover mot Storbukt hadde blitt påbegynt.

Honningsvåg etter at veien innover mot Storbukt hadde blitt påbegynt. Bildet har blitt tatt etter 1904, vi ser det for turnlokalet har kommet.

11CF34CC-E907-4CEC-9682-8293BB438487 Honningsvåg en vinterdag i tida før 1920, et bild tatt før det året aldershjemmet «Kveldsol» kom.

BB583610-35DD-4E40-A392-C1142276E448 Waldemar Larsens første fiskebruk i Storbukt – Mittet / Nasjonalbiblioteket

Det neste fiskebruket Waldemar Larsen fikk bygd opp inne i Storbukt – Foto: Mittet / Nasjonalbiblioteket.

Abel Bulls fiskebruk ble i 1930-årene overtatt av Sivert Maan.

35D95BE6-A879-468B-8288-80C27207491B Honningsvåg i tida mellom 1921 og 1933 – Foto: Mittet & Co

88A3FD6D-36F8-4B05-92B8-88C52CE02611 Honningsvåg før 1914. Det kan vel være O. J. Finkenhagens fiskebruk, det vi ser til venstre på et bilde tatt før 1914, med pomorskuter. Foto: utsnitt av et postkort fra før 1914

B55A1ABA-6A66-430E-B092-5EC1A7BBAC14 Honningsvåg etter at Dampskipskaia hadde kommet på plass, en gang etter 1918. – Foto: Mittet / Nasjonalbiblioteket

Under oppgradering torsdag 10. april 2025 som fortsetter.

HOME

Honningsvåg etter krigen

Nordkapp kommune i historien

Det er et bilde tatt gjenreisingstida, tretten år etter at de første kom tilbake. Ennå er det mange brakker å se. Vi ser den langt der borte, på Rådhusplassen, og langs Storgata. Nytt i Honningsvåg, allerede i brakketida, var ar vi fikk noe som ikke kom før da, ei ny gate, Sjøgata. Da ble Nergata til Storgata. Samtidig ble de mange fiskehjellene reist langt utenfor bebyggelsen, i stedet for som tidligere, spredt utover hele fiskeværet.

Det er et bilde tatt etter 1958 – Foto: Amundsen, Hammerfest

Johan Jensens fiskebruk inne i Storbukt, slik det tok seg ut i 1950 og 1960-årene

Floerbruket med sitt tankanlegg og Sild- og fiskeindustri, Sifi

EFD03967-3467-4432-886C-C60019F637E5 Sildolje- og sildemelfabrikken Norfi i Kobbhola, på et bilde tatt i tida kort etter 1967. Fabrikken holdt det gående til 1986. – Foto: Terje Cock Svane

639985EE-F109-4760-B3CF-35B0D707C2C7 Inne på vågen i tida da Robertsonbruket ennå stod intakt, utsnitt fra et kort, poststemplet i 1980 – Foto: Mittet kortforlag

1803EC26-88C8-4200-B472-6FBEBC3DDDA9 Bare en liten del av det store Finotroanlegget, fiskemottaket er det vi ser her. – Foto: Terje Cock Svane

Honningsvåg etter 1962, med Finotroanlegget, A/S Finnmark og Nord-Troms fiskeindustris produksjonsanlegg. Litt lenger borte, til venstre ser vi Johan Jensens fiskebruk, etter at Finotro hadde overtatt det. – Foto: Giske

5E1E329B-EE33-4165-84E1-4BC8CF43FD49 Hoonningsvåg i 1975 der Finotroanlegget ennå i er drift – Foto Terje Cock Svane

20114DFC-5CA2-4556-97E1-D47EC6F43CD1 Cape Fish A/S med Stofi, Storbukt Fiskeindustri A/S som kom i 1991 – Foto: Terje Cock Svane

Under oppgradering torsdag 10. april 2025 som fortsetter.

HOME

HENT

A8112CFD-3297-4101-B18E-EDCCF57FB956 Honningsvåg med enda flere fiskehjeller. Vi ser at holmen som lå der, om sider har blitt landfast, og det som gikk under både betegnelsene «Kai Øst» og «Honningsvåg brygge» har kommet. Det har allerede kommet forretninger og bolighus på holmen, og området fikk navn, Holmen.

16878B6A-CD00-4603-8B6B-45AD2E173BC6 Honningsvåg etter 1885, og før 1896 da skolen kom. Det var ikke mange hus å se i Vågen da kirka kom 1885. – Foto fra Engelbert Svane

88A3FD6D-36F8-4B05-92B8-88C52CE02611 Honningsvåg på et bilde tatt før 1914. Det kan vel være Feddersen & Nissens fiskebruk, det vi ser til venstre på et bildet. Fiskehjeller er der flere av her også. – Foto: utsnitt av et postkort.

EC84F40D-97BE-46E1-831C-D33A08FA6148

Larsjorda har blitt utbygd, ei storstilt utbygging har gått for seg, for Honningsvåg har fått svært mange tilflyttere på kort tid. – Foto: Mittet / Nasjonalbiblioteket

Bildet under her, et fra et postkort stemplet i 1910. Ser vi på befolkningsutviklinga, vet vi at det i 1910 var 505 innbyggere i Honningsvåg (2).