Nordkapp & Finnmark

 Nordkapp kommune i historien 

Magerøya ligger ytterst ut mot havet, så langt mor nord som det er mulig å komme i landet. Utenfor har vi storhavet, ja Nordkappbanken og Nordishavet. Dit dro fiskere fra Magerøya, blant annet fra Nordvågen og Honningsvåg da båtene fikk motor, og ble så pass store at det var rimelig trygt å dra så langt ut. Men fisk, det fikk de, og penget tjente de, mye mer enn det de kunne tjene under sommerfisket inne ved land.

Statens kartverk – Lisens: NLOD (Norsk lisens for offentlige data)

Kjelvik

Kjelvik, fiskeværet og kirkestedet gjennom flere hundre år, ligger, som flere andre fraflytta utvær på Finnmarkskysten, ytterst ut mot havet. Kjelvik ligger på Magerøya i Nordkapp kommune. Stedet ble kommunesenter for alvor i 1861 da kommunelovene ble innført.

Kjelvik ble brent av tyskerne og aldri bygd opp igjen, selv om det var noen som prøvde. Kjelvik er stedet sorenskriver Jens Kraft i boka «Det Nordenfjeldske Norge» i 1835 beskriver slik, i følge Olaf Simonsen i avisa Vestfinmarken den 9. oktober 1930: 

«Her har i fortiden boet 20-30 familier men i 1763, kun 3 og i 1825 2 familier og her er et gammelt handelsted som er anlagt på en liten slette rundt om en snæver vik, hvor sognets kirke, handelshusene og nogle fiskerbolier er opført og som omgives av et meget høyt stilt fjell, der ofte medfører fjellskred.»

Kjelvik fikk anløp av dampskipet D/S Gyller som fra og med 21. april 1853 hadde blitt satt inn i rute langs Finnmarkskysten. Med denne kom det fra nå av post og passasjerer i sommerhalvåret, til et fiskevær som også i flere hundre år hadde vært kirkested. Det ble ei 14-daglig seiling på strekninga mellom Tromsø og Vadsø i sommerhalvåret, i tida frem til 4. september.

Etter noen få år, allerede fra 1856, ble det ukentlige seilinger. Den nye dampskipsruta inkluderte også Gjesvær og Repvåg. Å få posten frem, var en av de viktige årsakene til at staten gikk i gang med denne skipsruten, og siden støttet opp om driften da private senere overtok.

Lille-Tamsøya

Lille-Tamsøya er den lille, nå ubebodde øya litt nord for Tamsøya, i Nordkapp, ikke langt fra Repvåg. På bildene som følger, ser vi at det også her var fastboende i fortida, kanskje frem til evakueringa. Det var fiskehjeller her også, der forstår vi  år vi ser råvedstengerne som står oppstilt littlenger borte, herpå der første bildet.

Vi ser at det høyeste punktet på Lille-Tamsøya er 32 meter over flomålet. – Et kart fra Statens kartverk.

Tunes

Tunes ligger vest for Knivskjellodden som igjen ligger vest for Nordkapp.Tunes var en gang et fiskevær, og til og med et kirkested allerede på 1600-tallet. Stedet er avfoket og bare rester etter beboerne er nå å finne. Honningsvågingen Bernt Holst var der for nærmere fem ti-år siden, og skrev ei beretning i avisen Nordlys i 1976 derfra.

Om Tunes et fraflytta utvær kan vi lese i kapitlet Utvær.

Opnan

Opnan liggr ytterst i Kamøyfjorden, mot vest. Laila Thorsen har skrevet et fortellong om liver i Opnan. En periode var fiskeværet helt avfolket, så kom det en og slo seg ned der i noen år. Da han dro, ble det stille og øde frem til i 1895 da flere kom og slo seg ned. Da kom det rorbuer for fremmedfiskere, og det ble kjøpt fisk under vårtorskefisket og under sommerfisket. Da kom også lokalbåten og stoppet opp utenfor.

Vi kan lese om Opnan et fraflytta utvær i kapitlet Utvær.

På dette kartet kan vi finne noen av navnene nevnt i teksten over, som Altsula, Helnes, Honningsvåg, Kjelvik og Skarsvåg. Vi finner også Tunes, oppe til venstre, nevnt i forbindelse med betegnelsen Tunes prestegjeld.

Et kart av foreløpig ukjent opprinnelse

Et til kart der vi finne noen av navnene nevnt i teksten over, som Altsula, Helnes, Honningsvåg, Kjelvik, Tufjord og Skarsvåg. Vi finner også Tunes, nevnt i forbindelse med betegnelsen Tunes prestegjeld, et

Et kart tegnet av den finske folkelivsgranskeren Samuli Paulaharju i tida omkring 1930.

Tufjorden

Det var innerst i Tufjorden, i Østerbotten de bodde frem til brenninga høsten 1944. Hit kom tyske soldater flere ganger på jakt etter partisaner. Bjørgvin Jensen bodde i Østerbotten som barn og gikk på skole i Skarsvåg. Han har skrevet om tida da han bodde der, og opplevelsene med tyskerne.

Om det som hendte i Østerbotten i Tufjord under krigen kan vi lese i kapitlet Utvær, under Tufjord under krigen.

Publisert på ny torsdag 27. juni 2024

HOME