Kapitlene & Artiklene

Nordkapp kommune i historien

Allerede da reformasjonen ble innført, et par århundre før Skoleloven av 1739, hadde kirken blitt pålagt å sørge for at den kristne barnelærdommen ble godt kjent. Det viktigste med den nye loven var konfirmasjonsundervisningen som allerede hadde blitt innført noen år før. Den nye loven forutsatte at konfirmantene skulle være i stand til å lese i de nødvendige bøkene selv, så som Luthers katekisme.

Det Nordlandske Kirke- og Skolefond hadde blitt opprettet i 1716, et par ti-år før skoleloven. Dette fondet skulle sørge for å finansiere misjon blant samene, men ikke bare det. Allerede tre år etter at obligatorisk skole for alle barn i kongeriket Dannmark-Norge hadde blitt innført, fikk fondet en ny oppgave. Fra nå av skulle fondet dekke omkostningene ved skolevesnet i Nord-Norge.

Skole i Kjelvk

Loven av 1739 hadde også foreskrevet at det skulle oppnevnes egne skolekommisjoner i hver kommune. Det var likevel først i 1861, at det ble gjort noe med saken i Kjelvik sogn.

Det året hadde det som frem til da var Kjelvik annekssogn blitt det som i dag heter kommune. Lorens Iversen, Corneliussen Olsen, Karesius Løkke, Johannes Nilsen og et par til ble valgt inn i den nyoppretta skolekommisjonen. Soknepresten var selvskreven medlem, i dette tilfelle, soknepresten i Måsøy, siden vi her snakker om en hel ny, liten kommune der den kirkelige administrasjon samme året hadde blitt overført fra Kistrand sogn til Måsøy sogn.

Så, fire år etter, ble det satt i gang skolei Kjelvik herred, i 1865, 126 år etter at allmenn skoleplikt hadde blitt innført i landet. Det var da 71 skolepliktige barn i herrededet eller kommunen, og det hadde blitt opprettet fem skolekretser og tilsatt én omgangskolelærer. Hvert barn hadde rett til undervisning i seks uker hvert år.

BILDENE

Kjelvik i 1908 – Foto: Havnedirektoratet

Fra 1866 av, ble Iversen formann i kommisjonen, og skolekommisjonen fremla eget budsjett, som det daværende herredestyret måtte godkjenne. Skolebudsjettet i 1867 var på 156 speciedaler, og til sammenligning var hele kommunebudsjettet på 276. I datidens pengeverdi, svarte 1 speciedaler til fire kroner.

Analfabetismen i fortida

Den store utfordringa hadde lenge vært analfabetismen. De fleste hadde de vanlige kristelie bøkene, og dem leste man. Lenge før allmueskole ble innført i 1739, kunne store deler av befolkninga lese. Da konfirmajonen kom, litt før det, hadde den, konfirmasjonen, blitt gjort obligatorisk. Da måtte de unge kunne lese. Foreldre, og besteforeldre lærte barna å lese, og søsken hjalp hverandre, skriver Inge Eidsvåg. Så tidlig som midt på 1700-tallet kunne de fleste lese. Tekstene de leste, var trykt med gotiske bokstaver, og dem kunne man lese. Mens Hans Nielsen Hauge (1771-1824) levde, var det 100.000 mennesker som leste det han fikk utgitt.

Det hadde likevel stått så dårlig til enkelte steder med lesekyndigheten i denne tida, at da Lorents Iversen fra Sarnes ble formann i skolekommisjonen, ble det søkt om lønn til sekretær og brevleser, og kommunestyret bevilket penger til skrivehjelp.

Men skrive, det gjorde man ikke, det hadde de færreste bruk for å kunne. Da kommunestyret hadde møte i 1861, var det bare to som kunne undertegne protokollen egenhendig, og det var ti medlemmer.

Å være skolebarn i fortida

I Medisenalberetningen for 1895, kan man lese om forholdene i Måsøy legedistrikt som også omfattet Kjelvik: «Særlig den nye Skolelov er mange steds rent umulig her oppe. Skatteyterne paalegges store Ofre, medienes Interessen for Opplysning er ytterst ringe. Skolen blive derfor upopulær. Der bygges nye, gode Skolehuse, ansettes flere Lærere, men en hel Del gamle Umuligheder bliver sidene.» Det blir videre, samme sted, fortalt at barna skulker svært mye. Det blir også nevnt at den korte undervisningstiden, tolv uker, spres på mange fag. Det står at dyktige lærere går trett i den håpløse kamp mot likegyldighet og uvilje. Mange søker også ekstraarbeide for å spe på økonomien, noe som gjør at interessen for skolen og dens gjerning blir trukket bort. Det blir også nevnt at elevene får gå hjem, eller slippe å komme på skolen, hvis læreren skulle på fiskearbeid. Lønna var så lav at noen ekstra penger til å livnære seg for, kom godt med. Det var ulike grunner til å skulke skolen, da som nå. Noen hadde ikke klær til å gå på skole, og da var det å holde seg borte. Ikke sjelden var man nødt til å holde seg borte fordi man måtte hjelpe til hjemme, for at familien skulle få endene til å møtes. Det blir fortalt at det særlig var vanskelig «i de harde trettiårene». Man både snakket og skrev om «Finnmarksnøden». På ny hadde fisket slått feil. Fiskeprisene lå lavt. Torsken ble betalt med åtte øre, i høyden med ti øre kiloet. Seien ble betalt med fire øre. Da ble det ikke mye å leve av Det var ofte mange barn i familiene, og da ble det ekstra vanskelig. Samtidig var boligstandarden lav. I de verst stilte familier var det dårlig med senger, det var kanskje ei eller to, og barna måtte ligge på golvet. Det  kunne hende, med filleryer og gamle seil over seg, blir det fortalt. Så skulle man sende barna på skole, holde dem med klær og skolesaker. Heldigvis hadde man fattigkassa. Så sent som i 1935 var det ført opp 200 kroner som bevilgning «til bekledning av trengende skolebarn» og 500 kroner «til sko og klær til skolebarn.»

Det blir to lærere i kommunen

I 1881 ble det tilsatt en til lærer i kommunen, slik at det nå var to omgangskolelærere til å ta seg av undervisninga. Utviklinga gikk sin gang, her som ellers i landet, og i 1889 hadde Lov om byfolkeskolen og Lov om landsfolkeskolen kommet. Nå ble skolen 7-årig, og fagkretsen utvidet til også å gjelde historie, geografi og naturfag. Man kunne fra nå av ha gymnastikk, men også gi undervisning i håndarbeid, sløyd og tegning. I Honningsvåg hadde det i 1884 blitt så mange barn at skolen ble todelt de ukene undervisningen pågikk. Men undervisninga ble holdt i nærmeste høvelige hjem der barna ble samlet de ukene undervisningen varte og læreren var til stede. Warldemar Larsen hadde kommet hit i 1889, etter å ha blitt tilsatt som lærer i kommunen. De første årene var han omgangskolelærer, med bopel på Sarnes. Så kom det første skolebygget i kommunen, i Honningsvåg, i 1896. Det var ”Skolen på bakken” som den ble kalt. Skolen hadde to klasserom og ei leilighet i andre etasje for en lærer. Hit kom Waldemar Larsen, og i 1903 Agnes Løkke.

Skole og skoleutvikling

I artikkelen «Honningsvåg før århundreskiftet» som stod i Nordkapp menighetsblad for desember 1959, kan vi lese om forholdene i 1889. «Da enken etter ishavsskipper Karl Svane i 1889 tok med seg barna og flytet fra Hammerfest til Honningsvåg, var Engelbert Svane 6 år gammel og skulle snart begynne på skolen som holdt til på loftet i huset til telegrafbestyrer og urmaker Andreas Aas og Lovise Bruun var lærerinne.»

Skolesituasjonen i kommunen

I 1971 utga Barre Prestbakmo en artikkel med tittelen «Skolevesenet i Nordkapp, Litt Historikk». Her skriver han at det ikke var noen enkel sak å skrive om skoleforholdene gjennom tidene i kommunen. Da artikkelen kom, var Barre Prestbakmo kontorsjef i kommunen og hadde ei stilling som lenge gikk under betegnelsen rådmann. Han skulle ha gode muligheter til å få gjennomsøkt kommunens arkiv for å lete etter dokumenter. Innledningsvis skriver han at det i kommunens arkiv ikke finnes «et eneste papir» eller en eneste bok som omhandler skolevesnet i tida før brenninga. Alt gikk tapt i november 1944, skriver han, og legger til: «Bare ved granskning i diverse sentrale arkiver, og ved opplysninger man har funnet på annen måte, kan man danne seg et bilde av utviklinga.»

Folketellingene

Prestbakmo skriver at folketellingen i 1801 omfattet «Kjelvik Skoledistrikt», og han antar at sognet var et distrikt for én lærer. I tellingslistene finner han kun en lærer, det er Hans Hansen som bor i Rastkeila, like innenfor Porsangneset. Ut fra det han finner, mener han at det er rimelig å anta at Hans Hansen var den første i rekken av omgangskolelærere i et distrikt som da Prestbakmo skrev, utgjorde Nordkapp kommune. Området Hans Hansen hadde virket, hadde i 1861 blitt utskilt fra Kistrand (Porsanger), og blitt en egen kommune, Kjelvik herred. Når Prestbakmo går gjennom den neste folketellingen, den i 1865, finner han også da bare én lærer, Nils Monsen. Så forteller han at: «Selv om det var et stort distrikt for en lærer, så bodde det likevel bare 347 mennesker i kommunen i 1865.»

Privatlærere

Handelsbestyrer Jørgen O. Wiig var kommunens første ordfører, og han hadde den 17 år gamle Thora P. Aas i sin husstand. Hun hadde tittelen lærerinne, og Prestbakkmo sier at «hun antas å være huslærer for Wiig’s barn».

Den første skolebygninga

Den første skolebygninga i kommunen stod ferdig i 1896, oppe på bakken, ikke langt unna den nye kirka. Skolen fikk to klasserom, og ei leilighet for en lærer i andre etasje. Den var da tredelt og hadde 54 elever.

BILDENE

Midt på bildet ser vi skolebygninga, som kirka, plassert så høyt i landskapet som det ble ansett som mulig. – Mittet / Nasjonalbiblioteket

I 1903 kom Agnes Glomseth som nyutdannet fra Lærerseminaret i Tromsø. Folketallet i Honningsvåg hadde nettopp passet 500 og skolen hadde allerede da begynt å bli i minste laget. Befolkningen økte ved stadige tilflyttinger, og dermed økte elevtallet så mye at det måtte innrettes klasserom også på loftet, der Agnes Løkke hadde bodd da hun kom. Hvordan var det å være elev ved skolen i Honningsvåg da elevene møtte frem? Skoleloven av 1860 sa at de skulle ha undervisning i 12 uker hvert år. De skulle ha undervisning i lesing og kritendomskunnskap, og de skulle lese utvalgte stykker fra leseboken, særlig tekster som gikk på jordbeskrivelse, naturkunnskap og historie. De skulle ha sang, skriving og regning. Skolekommisjonen som hadde vært frem til 1860, hadde blitt avløst av et skolestyre, der presten ikke var selvskreven formann.

I 1900 hadde det blitt 232 undervisningsberettigede barn i kommunen. Kommunen hadde blitt inndelt i åtte skolekretser, og det var tilsatt fire lærere. Kommunens totalbudsjett for 1893, var på 6.150 kroner. Av dette var skolebudsjettet det året på 4.150 kroner.

Innbyggertallet i Honningsvåg vokste så fort at skolen som hadde to klassrom etter kort tid ble for liten, selv om man tok leiligheta på loftet i bruk som klasserom. Det hjalp ei stund, men det ble fort nødvendig å begynne å planlegge en ny, og større skolebygning. Mens man ventet, så skolemyndighetene ingen annen utvei enn å leie flere rom ute i byen for å kunne holde undervisningen i gang frem til den nye skolen kom i 1929. Barna og læreren på bildet under, har kanskje skoletimene sine i et leid lokale.

Agnes Løkke forteller

Avisa Vestfinmarken var i 1954 i samtale med Agnes Løkke, som hun nå het, mange ti-år etter at hun hadde kommet i 1903, om skolen der hun hadde sin lærerstilling fra 1903. Der sier fru Løkke om skolen som hadde fått et nytt klasserom da leiligheta på loftet hadde blitt tatt i bruk som klasserom: «Da syntes vi at skolen var vokst adskillig.» Men Honningsvåg fortsatte å vokse, og man fikk på ny problemet med at skolen hadde blitt for liten. Man måtte ut på byen, og det ble leid rom i kjellere, og avholdsbevegelsens lokale, Losjen. Det samme gjaldt baptistenes fiskerhjem, Betania. Agnes Løkke forteller at: «Uansett hvor mange kjellere vi leide, så ble plassen stadig knappere, og omkring 1920 var elevene spredt over hele stedet.» Til slutt ble det klart, sier hun, at Honningsvåg måtte få nye skole.

Agnes Løkke (1882-1961) med sin klasse 3a i 1925. Agnes Løkke kom til Honningsvåg i 1903, som nyutdannet fra lærerseminaret i Tromsø.

Agnes Løkke med elevene sine i 1925, fire år før den nye skolen stod ferdig. Det er klasse 3 a ved Honningsvåg skole, Margith Sandmo, Elly Husvær, ei som heter Emma, Margith Larsen, Agnar Pedersen, Olav Karlsen, Edmund Hansen, Odvar Johansen, Bjarne Aronsen, Olav (Nusse) Jørgensen, en som heter Edvin, Fridtjof Nilssen, Fritjof Jørgensen, Åge Pettersen, og Kristoffer Hansen. 

Waldemar Larsen (1869-1943) ble født i Øksfjord i 1869, men vokste opp på Måsøy, der faren var lærer og kirkesanger. Larsen ble tilsatt i Kjelvik herred i 1889, og var omgangsskolelærer med bopel på Sarnes. Etter at han sluttet som lærer i 1907, begynte han med fiskebruk i Storbukt. Waldemar Larsen var kommunens ordfører i åtte år, fra 1908 til 1916, og representerte Finnmark på Stortinget, for partiet Frisinnede venstre fra 1922 av.

Håkon Henrik Bartnes (1873-1935) kom fra Beitstad i Nord-Trøndelag. Han hadde eksamen fra Lærerseminaret i Tromsø, og ble ansatt som lærer og kirkesanger i 1916. Da hadde han vært lærer i Porsanger i nesten 20 år. Fra 1922 var han rektor, eller som det da het, skolebestyrer. Bartnes var kommunens ordfører fra 1929 til 1931. Kirkesangere var både Waldemar Larsen, og faren hans, slik også Håkon Henrik Bartnes senere ble det fra 1916. Det hadde allerede i 1800 blitt bestemt at klokkerstillingene etter hvert som de ble ledige, skulle utgå, og at inn skulle det komme skoleholdere i kombinerte stillinger som lærere og kirkesangere. I begrepet kirkesanger må det ha ligget at han også var forsanger, siden det lenge manglet orgel i kirkene. Honningsvåg kirke, for eksempel, var uten orgel helt frem til 1896 da det ble bygd galleri for å få plass til et.

Honningsvåg får nytt skolebygg

Det kom nytt skolebygg i 1929, tretten år etter at Bartnes hadde kommet, og 34 år ettert at det første skolebygget ble tatt i bruk. Den nye skolen hadde seks klasserom, foruten sløydsal, håndarbeidsrom og gymnastikksal. Gymnastikksalen var ganske liten, og den ble senere tatt i bruk som klasserom, lærerværelse og kontor. Og gymnastikk gikk man over til å ha i turnlokalet. Skolebygget hadde sentralvarmeanlegg med koksfyring, den hadde ei lita vaktmesterleilighet i kjelleretasjen, der sløydsalen også var plassert. Her bodde Kasper Pedersen, helt fra han hadde blitt ansatt som vaktmester i 1929.

Kasper Pedersen forteller til Vestfinmarken den 12.november 1954, at folk syntes den nye skolen var flott. Man syntes skolen var tilstrekkelig stor til sitt bruk, forteller han, og legger til: «Og vi trivdes godt.»

Om tilværelsen i brakketiden, forteller Kaper Pedersen: «Det ble jo mye bedre, men brakkene var kalde og det ble en masse fyring. Vanligvis gikk det rundt 600 hektoliter kull for året, og i de åttte årene jeg arbeidet der, har jeg båret inn og fyrt 5000 hektoliter kull og over 50 mål ved som jeg først måtte sage og hugge. Etterpå var det å ta asken ut. Det var et slit, men det gikk det også.»

Avslutningsvis sier Kasper Pedersen, i samtalen med Vestfinmarken den dagen i 1954, det året da den nye skolen ble innviet: «Og sammenlignet med forholdene før, blir fyringen nå bare en lek.»

BILDENE

Skolebygninga som kom i 1929 – Foto: Elasabeth Meyer 1941

Skolebygging  i Nordkapp

I det tolv sider stensilerte hefte med tittelen «Skolevesenet i Nordkapp Litt historikk» skriver Barre Prestbakmo: «Så kom skoleloven av 1889, som i høy grad synes å ha satt fart i utviklingen på dette området. Det skulle bygges skolehus, men det var allerede før den tid bygd skolehus i kommunen.» (Prestbakmo 1971).

Ved skoleinnvielsen i november 1954 utga skolestyret et tynt hefte på tre stensilerte ark. Forsiden har ei tegning av Storbukt skole og ei av Honningsvåg skole, og bærer tittelen «Honningsvåg skoler». På det andre av de tre arkene kan vi lese litt om skolens historie. Det tredje og siste arket er et kart over kommunen der så godt som alle navngitte steder i den daværende kommunen har blitt påført. Her skriver skolestyrets daværende formann, Barre Prestbakmo: «Av de få ting som er i behold fra tiden før brenningen i 1944, er bl.a. herredstyrets forhandlingsprotokoll for 1894 (Prestbakmo 1954).»

I protokollen kan vi lese, skriver han videre: «Forelagdes sir, fra sognepresten vedrørende Rids, ledsaget med omkostningsoverslag fra G. Hauan til skoleslokale for Søndere Honningsvaag, vedtaget til oppførelse af Kjelvik Herredstyrelse i møde 17. juni d. an. efter en kalkylesum av Kr. 6,000 indbefattet udhusbygniner. Man besluttede enstemmig:»

Så kommer det man har besluttet, i herredstyremøtet som ble avholdt den 2. september 1894: «Ordføreren anmodes om hos de forskjellige bekjendte bygningsfirmaer at indhente anbud på opførelse af 1 Hus i Søndre Honnigsvåg efter vedlagte utredning og Rids samt udførelse i fuldt ferdig stand af 5’’ Tømmer og 3/4’’ – Bord til indvendig bekædning samt med pap under den ydre Beklædning, hvorefter sagen med de indkomne anbud forelegges herredstyrelsen.»

I det ovenfornevnte dokumentet fra 1954 får vi vite hva Prestbakmo har funnet av dokumentasjon fra fortida, samtidig som han i heftet «Skolevesenet i Nordkapp Litt historikk» fra 1971 skriver: «Det er ikke noen enkel sak å skrive en beretning om skoleforholdene i Nordkapp i eldre tider – den tiden som ligger foran evakuerinshøsten 1944.»

Så kommer det viktige: «I kommunene arkiv finnes ikke et eneste papir eller en eneste bok fra skolevesenet før den tid, idet alt gikk tapt ved krigshandligene i oktober november 1944 (Prestbakmo 1971).»

Vi ser da at han holder utenfor det han har funnet om skolebygginga i dokumentet fra 1894, men vi skjønner poenget, alt av betydning er borte.

Skole i Porsangvik

Det var i Porsangvik det første skolehuset i kommunen etter all sannsynlighet ble bygd, skriver Prestbakmo. Skolebygningen hadde en stor «skolesal» og beboelsesrom for læreren i første etasje. I andre etasje var det «to store innlosjeringsrom» for barna og et lite kjøkken. Da kirka i Kjelvik ble ødelagt av stormen i 1882, skriver Prestbakmo, ble skolehuset i Porsangvik innviet til kirke for Kjelvik kirkesogn.

Skole i fiskeværet Kjelvik

I fiskeværet Kjelvik går man ut fra at det kom et lite skolehus med et klasserom i 1880-årene. Det var i den tida da stormen tok kirka, før eller etter 1882. Skolehuset vi ser her, kom tida omkring 1905, da med lærerværelse, skriver Barre Prestbakmo. Det kom også lærerbolig, den kan vi også se på bildet over.

«Om Kjelvik krets vet man» at stedet fikk skolehus i 1880-årene.»

Ottar Olsen ble født i 1931, og vokste oppi Kjelvik. Han har i opptak fortalt hvor skolehuset i Kjelvik var, der fikk han sin skolegang.

På bildet nedenfor, ser vi, i følge Ottar Olsen, tre offentlige, kommunale bygg. De er alle hvitmalte og står som vi ser like inntil hverandre. Fra venstre har vi lærerboligen, så kirkestua som kom etter at kirka ble ødelagt, og skolen.

BILDENE

Kjelvik i 1941, med lærerboligen, kirkestua og den nye skolen. – Foto: Elisabeth Meyer

På bildet under ser vi den ene av klassene i den todelte skolen i Kjelvik, kort tid før de måtte bryte opp.

Skolebarn Kjelvik i 1944

På bildet ser vi den ene av klassene i den todelte skolen i Kjelvik. Bildet ble tatt kort tid før evakueringa av Kjelvik ble satt i gang og de måtte bryte opp og forlate både skolekamerater og hjemsted.

BILDENE

Et nærbilde av skolen i Kjelvik, med eleven oppstilt i forkant, på et fotografi tatt høsten 1944. – Foto fra Ottar Olsen

Helt til venstre sitter Elise Johansen, så har vi Torny Sylten, Hanna Wilhelmsen, Gerd Mathiesen, Svein W. Pedersen og Judit Wilhelmsen. I bakre rekke står Ottar Olsen, Odvar Leinmann, Karl KIæmo, Harald Isaksen, Helge Dalhaug og Arnulf Elvedal.

Det kom nye skolebygg

I Nordvågen fikk man sin første skole, ei bygning i en etasje med et stort klasserom. Det var i tida omkring 1890. Så kom det en større skolebygning i 1912, den hadde to klasserom og leilighet for en lærerfamilie. Da den nye skolen kom, ble den gamle forsamlingslokale for befolkningen i Nordvågen.

Den første skolen i Kamøyvær ble bygd i tida omkring 1918, og hadde ett klasserom, men også ei lita leilighet for en lærer. Da Kamøyvær fikk ny skole i 1938, hadde den gamle forfalt og var i dårlig forfatning. Den nye skolen var ei bygning i én etasje, men den hadde kjeller. Her var det kjøkken og sløydsal. Oppe var det to klasserom, materialrom og lærerværelse.

Mange av barna i Skarsvåg hadde sin skolegang i borgstua eller bårstua. Den var i bruk  frem til 1912 da det kom ny skole. Borstua hadde vært ei bygning som tidligere hadde blitt brukt som innlosjeringsted for tilreisende fiskere.

På Sarnes ble det bygd skolehus i tida omkring 1910 også i Repvåg ble det bygd skole, den første i tida omkring 1890. Det var en slags internatskole med lærerværelse og klasserom i andre etasje, to innlosjeringsrom for elevene i første etasje og et lite kjøkken. Prestbakmo forteller at barna som da bodde på skoleinternatet i Repvåg måtte klare seg selv. Det gikk lenge før det ble ansatt noen til å ta seg av det som skulle ha vært ei husmors forpliktelser, men det kom etter hvert.

I artikkelen skriver Prestbakmo: «Den første tiden etter man hadde fått skolehus med fast skoletid, var vanlig regel for de barna som måtte innlosjeres på skolen, at de måtte holde seg med kosten selv. De største jentene stelte maten for de minste barna, – og hele ansvaret for ordningen hvilte stort sett på de største elevene.»

Så legger han til: «De følte også at de hadde ansvaret, og var klar over konsekvensene, og derfor gikk det stort sett bra. De ble på den måten modne, ansvarsbevisste mennesker.»

Den neste skolen i Repvåg kom i 1932. Det som da ble bygd,  som ble bygd, var også en internatskole, men f ra nå av ble det ordnede forhold. Det kom en internatbestyrer og det ble ansatt ei dame med ansvar for matstell, og hun hadde også noen husmorforpliktelser.

Laholmen og Lafjord var ei tid en egen skolekrets, men fikk ikke eget skolehus.

Skoleelever i hele kommunen i 1856 og 1900

Antallet skolebarn i kommunen som helhet i 1856, hadde vært 71, mens det i 1900 hadde økt til 232. Det var i 1900 tilsatt fire lærere, tre menn og ei kvinne, begge deler i følge Presbakmo. Befolkningsøkninga var stor, uvanlig stor, som vi vet. Kommunens innbyggertall økte med 1.157 i løpet av 35 år. Fra å ha ei befolkning på 347 i 1865 fikk kommunen i 1900 ei befolkning på 1.504 i 1900, i følge Prestbakmo.

Skolegang i Honningsvåg 1925

Innbyggertallet i Honningsvåg vokste så fort at skolen som hadde to klassrom etter kort tid ble for liten, selv om man tok leiligheta på loftet i bruk som klasserom. Det hjalp ei stund, men det ble fort nødvendig å begynne å planlegge en ny, og større skolebygning. Mens man ventet, så skolemyndighetene ingen annen utvei enn å leie flere rom ute i byen for å kunne holde undervisningen i gang frem til den nye skolen kom i 1929. Barna og læreren på bildet under, har kanskje skoletimene sine i et leid lokale.

Krigen er over, skolene kommer i gang igjen

Etter hvert som folk hadde strømmet tilbake, ble alt satt inn på å få reist skolebrakker både i Honningsvåg og andre steder i kommunen. Brakkene ble forholdsvis primitive, og de ble dyre både å vedlikeholde og å drive, til tross for at man fikk ekstra tilskudd fra staten. Selv om man gjorde mye for å vedlikeholde skolebrakkene, ble de dårligere for hver dag som gikk. I februar 1946 hadde den første undervisningen blitt satt i gang i kafé Nordkapp, senere Harmonien, og lærer var Gunnar Mathiesen. Elevtallet lå på et sted mellom 20 og 30, forteller ordfører Andreassen, til avisa «Vestfinmarken» høsten 1954.

BILDENE

Første klasse 1953/54 med Solveig Jensen som lærer – Foto fra Tor Bjerkan

Det ble opprettet en egen «Storbukt skolekrets» med egen skole for barna i Storbukt og Løkkebukta. Her fikk elevene fra og med første til og med tredje klasse sin undervisning.

BILDENE

Kan det være barna som begynte ved Storbukt skole høsten 1954? 

Jeg ser Bjørg Olsen, Guri Salamonsen, Eidun Lindseth, Inger Sandberg, Jan Løkke, Steinar Jensen, Marit Nielsen, og i første rekke Svein Petter Johansen (lua med stripe), Bjørn Løkke, Arne Salamonsen og Wiggo Jensen, alle med etternavnene de hadde som barn. Læreninna var Nora Johansen.

BILDENE

Første klasse 1955/56 ved Storbukt skole – Foto fra Rigmor Fagerland

Vi ser Arne Dyrstad, Jon van Ingen, Rigmor Fagerland, Gunn Dyrstad, Tove Corneliusen og to som jeg ikke vet navnene på, i bakre rekke. I fremre rekke ser vi en jeg ikke vet navnet på, så er det Karl Birger Johansen, to for meg ukjente, og deretter er det Kristian Buran og Lydia Sandberg. – Foto fra Rigmor Fagerland

BILDENE

Heftet er en del av dokumentsamlinga i Nordkapp kommunes arkiv.
Både skolen i Storbukt og den i Vågen stod ferdige høsten 1954.

Det å får undervisningen for skolebarna i gang igjen etter krigen, var en av de viktigste oppgaver for kommunen, forteller ordfører Erling Andreassen, da Vestfinmarken, den 12. november 1954 er i samtale med ham i forbindelse med innvielsen av de to nye skolene den høsten.

BILDENE

Honningsvåg skole kort tid etter at både den og rådhuset stod ferdig, skolen i 1954 da rådhuset var under bygging. Foto: Mittet/Nasjonalbiblioteket

Myndighetene, både de sentrale og de lokale, gjorde et krafttak for å få bygd opp igjen de nedbrente områdene i Finnmark og Nord-Troms. Det var om å gjøre å få næringslivet og fiskeriene i gang igjen. Honningsvåg var et av fiskeværene som ble valgt ut som satsningsområde. Etter hvert som folk kom strømmende nordover igjen, var det nødvendig å få bygd like midlertidige klasserom som boligbrakker. Allerede i januar 1946 var man i gang med et brakkerom, en lærer og 32 nyankomne elever.

Først ut på høsten i 1954 var Storbukt skole og Honningsvåg skole klar til å bli tatt i bruk. Det var mange elever ved Storbukt skole de første årene etter krigen. På bildet under, som har blitt tatt etter at barn fra Storbukt skolekrets etter tre år har kommet til skolen i Vågen.

BILDENE

Et bilde tatt noen år etter at de begynte i første klasse høsten 1953. 

Vi begynner oppe til venstre, med Tor Bjerkan, Arne Salamonsen, Einar Johansen (Pluggen), Ernst Trondsen, Steinar Jensen, Jan Løkke, Otto Thomasen, Wiggo Jensen, Hugo Bårdsen, Bjørn Løkke, Guri Salamonsen, Elin, Vivian, Unni Larsen, Inger Sandberg, Elbjørg, Bjørg Olsen, Eidun Lindseth Ann Karin, og Marit Nielsen – alle nevnt med navn de hadde som barn. Lærer er Stabekk.

Og, vi ser at flertallet i denne klassen kommer fra Storbukt og fra Løkkebukt.

Honningsvågs to nye skolebygg stod ferdig i 1954. Folkeskolens undervisning, med en 7-årig obligatorisk skole, flyttet inn i den største av dem da. Det hadde også blitt satt i gang framhaldskole i Honningsvåg fra 1950, med ei praktisk og ei teoretisk linje.

Realskolen som hadde blitt startet opp i privat regi i 1915 og hatt 15 elever det første året, og fra 1935 av hadde skiftet navn til realskole, ble startet opp igjen etter krigen, også den fikk lokalene sine her da bygget stod ferdig. Om realskolen skriver Prestbakkmo: «Inntil skolen ble avbrutt ved evakueringen i 1944 var det et betydeleig antall ungdom som hadde tatt middelskoleeksamen» (Prestbakmo 1971). Fra 1935 av ble navnet middelskole byttet ut med betegnelsen realskole.

I 1963 ble 9-årig skole innført som en prøveordning, og det ble slutt på både framhaldskole og realskole. Det siste realskolekullet gikk ut i 1966, da ni-årig skole hadde blitt innført. En gymnasklasse med reallinje ble startet opp i 1957, og avsluttet i 1960. Den var også lokalisert ved Honningsvåg skole.

Tilbakeblikk på brakketida

Gunnar Mathisen, som før evakueringa hadde vært lærer i Skarvåg, hadde kommet tilbake etter evakueringa i september 1945 og var klar til å begynne å undervise. Det var ikke klasserom å finne, men et brakkerom ble smått om senn stilt til disposisjon, men ikke før i januar 1946. Den 21. januar 1946 hadde man kommet i gang med undervisning for 32 elever i ei kafébrakke. Det ble opprettet to klasser med skole annen hver dag, skriver skolestyrets formann Barre Prestbakmo.

Skolebestyrer Heie kom tilbake ut på våren i 1946, skriver han videre, og det ble da to om å ta hånd om undervisningen, før han legger til:

«Men elevtallet vokste, og det måtte foretas utvidelser av skolebrakken, og det måtte etter hvert skaffees flere brakker. Paralellt med dette gikk planlegging av nye skoler.» (Prestbakmo 1971.»

Sommeren 1946 ble bygd ei skolebrakke med fire klasserom og små leiligheter for vaktmester og lærere. Og, skriver han, i 1971, da de nye skolene stod ferdige til å bli tatt i bruk: «Idag, etter 8 års brakketilværelse, skal de nye skolene i Honningsvåg innvies – Honningsvåg skole m/Storbukt småskole – og 539 elever og 25 lærerinner og lærere kan gå til sin skolegjerning med den følelsen av arbeidsglede som er nødvendig for et godt resultat (Prestbakmo 1971).

Brakketida i kommunen for øvrig

Høsten 1946 ble det satt i gang undervisning for barna i Skarsvåg, Kamøyvær, Nordvågen og Sarnes. I Repvåg kom det i gang internatskole i provisoriske lokaler høsten 1947. Skarsvåg skolekrets var den første som fikk ny, permanent skole. Den ble tatt i bruk 9. august 1952. Kamøyvær kom etter, samme høst, men ikke før 25. oktober. Honningsvåg fikk to nye skolebygg, begge ble innviet samme dag, den 13. november 1954. Nordvågen skole stod ferdig ved skolesteart i 1955, og ble innviset 22. oktober.

Skolegang i Porsangvika

Barna i Kåfjord, måtte til skoleinernatet i Porsangvik når de kom i skolepliktig alder. Kristine som var fra Kåfjord, og da het Kristine Severinsen, forteller til Laila Torsen i 1985, at hver gang de skulle til skolen, måtte de gå omtrent en time for å komme til Porsangvik. Her ble de værende åtte dager hver gang.

Kristine begynte på skolen i 1919, og forteller at det var to klasser der, småskole- og storskoleklassen. Over klasserommene bodde elevene, på et langt loft. Her stod det et bord som også var langt, og her satt de og gjorde leksene. Guttene satt på den ene siden av bordet og jentene på den andre.

BILDENE

Kristine Pettersen

På hver side av bordet, hadde de plassert sengene som barna lå i. Som ved bordet, så også når kvelden kom, guttene lå i sengene på den ene siden av bordet, og jentene på den andre. Oppe, på den sida der jentene sov, lå kokka. Det var ikke så mange senger til barna, så de måtte ligge omskarves, to i hver køye. Og når de stod opp om morgenen, var det bare et par-tre vaskefat og der vasket de hender og ansikt i kaldt vann før de bega seg ned til skoledagen.

Når skoledagen var over, fikk de lov til å være ute å leke, men de store guttene måtte også sage ved slik at de hadde nok til å fyre opp i ovnene. Det var ovn ikke bare i klasserommet, men også på loftet der de satt og gjorde leksene. Mat måtte de holde seg med sjøl, så foreldrene sørget for at de fikk bragt det som trengtes så barna hadde mat i den tida skolen varte. Bortsett fra brødmaten, fordelte hun som var pedell, det barna fikk med hjemmefra. Så alle spise det samme ved måltidene.

Skole i Gjesvær

Den første skolen i Gjesvær ble bygd i tida rundt 1895, altså samtidig med at Honningsvåg fikk sin første. Skolehuset hadde to rom, og det var to vinduer i klasserommet og man brukte parafinlamper når det var mørkt.

Det største av rommene utgjorde halvparten av grunnflaten og det var klasserommet. Her inne var det fire firemannspulter, og altså plass til seksten elever. Tavla var plassert langs den ene langveggen.

Utstyret ellers i klasserommet bestod også av tre store kart. Det var kart over Norge, ett over Europa og ett over verden. I tillegg hadde de globus og noen store plansjer.

Som på mange småsteder ellers i landet, var skolen todelt, med en klasse for de små, og en for de store. Skoletiden var på tolv uker, seks om høsten og seks om våren. Siden Gjesvær da var en del av Måsøy kommune, hadde de to lærerne andre skoler i denne kommunen å holde undervisning ved når de ikke var i Gjesvær.

BILDENE

Gjesvær på et bilde tatt i den tida da det ble bygd skole i været – Foto: Robert Collet mellom 1892 og 1907

Ikke bare lærerne, men også flere av elvene hadde tilhold andre steder enn i Gjesvær når det ikke var skole. Noen av dem bodde på Magerøynes, på Nordøya, i Leirpollen og i Vaselien. De som kom fra Tunes, måtte bo i Gjesvær.

Den skolen som ble bygd i tida rundt 1895 kom etter hvert til å bli i så dårlig forfatning at man flyttet undervisningen inn i leide lokaler, i det daværende Fiskarhjemmet. Det ble nødvendig å bygge ny skole, og da kom det internat. Det stod ferdig i 1934. Her var det klasserom i første etasje, internatrom i andre og bad i kjelleren.

BILDENE

Den indre Sjømannsmisjons Fiskerhjem i Gjesvær ble også brukt som skolestue

Så kom krigen, evakueringa og brenninga høsten 1944.

Etter krigen

Den første skolen i Gjesvær etter krigen ble satt i gang i ei skolebrakke, her som ellers i kommunen. Denne brakka hadde to klasserom og en kirkesal, og ble satt opp i 1947, der skoleinternatet hadde stått. I brakka var det også leilighet for læreren, to små rom og kjøkken. Også pedellen, den som vasket og fyrte fikk et rom.

Så kom den nye skolen, og den stod ferdig til skolestart høsten 1954. Også den ble bygd der skoleinternatet hadde stått. Her ble det to klasserom, sløydsal og lærerværelse. Nå var det innlagt vann, og skolen var innredet med toalett, det hadde man ikke hatt i de tre skolehusene som hadde blitt bygd tidligere.

Nå hadde elevtallet økt så mye at skolen ble firedelt. Det ble tilsatt to lærere, og kjøpt hus til lærerbolig.

Fra 1965 ble det tilsatt en tredje lærer ved skolen. Sløydsalen ble tømt for sløydbenker for å få et tredje klasserom. Lærerværelset ble kombinert med et bibliotek.

Ni-årig skole

Så kom tida for innføring av 9-årig skole for alle. Skoleåret 1967 ble de første sjuendeklassingene sendt til Sentralskolen i Havøysund, og slik fortsatte det i ti år. Først fra og med skoleåret 71/72 ble ungdomskoleelvene tilbakeført til Gjesvær. Da måtte skolen bli utvidet, og det ble nødvendig å ta også Fiskarhjemmet i bruk som undervisningslokale, på ny.

BILDENE

Dagens skole i Gjesvær

Gjesvær skole til Nordkapp kommune

Den 1. januar 1984 ble skolen i Gjesvær en del av skolesystemet i Nordkapp ettersom Gjesvær og den vestlige delen av Magerøya da ble overført fra Havøysund kommune til Nordkapp.

Realskole

Høsten 1947 ble det startet en realskole i kommunal regi, med litt over 30 elever. Studenten Tormod Olsen underviste i alle fag unntatt i kristendomskunnskap. I det faget underviste soknepresten. Tormod Olsen fullførte utdanningen sin, ble cand.real i det han studerte ved siden av arbeidet som lærer og ble realskolens rektor.

Realskolen var i drift til og med et stykke ut på høsten 1944. Skoleåret 1963/64 hadde realskolen åtte klasser, og det siste kullet gikk ut våren 1966. Da ble den avløst av den nye ni-årige grunnskolen. Frem til da hadde den hatt det offisielle navnet «Honningsvåg kommunale høgre allmennskole».

Gymnas

Det ble startet opp en gymnasklasse med real-linje i Honningsvåg i 1957, med eksamen tre år senere, i 1960.

Handelskole

Det har vært handelskole i Honningsvåg siden 1960. Det var først en handelskole i privat regi, startet opp i regi av lektor Kammersten. Siden gikk den over til å bli en skole i samarbeid mellom kommunen og Luftforsvarets stasjon.

Husmorskole

Norges kristelige ungdomsforbund hadde ei tid en ambulerende husmorskole i Finnmark. Den har holdt kurs i flere år i Honningsvåg.

Publisert på ny fredag 21. juni 2024 med kilder

1. Prestbakmo Barre (1971) Skolevesenet i Nordkapp Litt historikk, Ark. 12/2 b BP/lw, Nordkapp kommune, Honningsvåg
2. Prestbakmo, Barre (1986) «Skolevesenet i Nordkapp kommune» Årbok for Nordkapp 1986, Honningsvåg
3. Ottar Olsen (født 1931), informant til bildet av elevene foran skolen i Kjelvik, i arkivert opptak fra ca. 2003.

HOME   BACK