Nordkapp & Finnmark

Nordkapp kommune i historien 

Etterkrigstida er ei av stripene i en serie med bilder fra ulike tidsperioder i Nordkapp kommunes historie. Samlet kan de sju seriene fortid, førkrigstid, krigstid, brakketid, gjenreisingstid og nåtid, vise litt av utviklinga frem til i dag.

«Ingøy» og «Tamsøy» ved kai foran Finnmark Fylkesrederi og Ruteselskaps ekspedisjonsbygg i tida før 1961 – Foto: Mittet / Nasjonalbiblioteket

 Innerst på kaia, ser vi den lille Informasjonskiosken som ble drevet i turistsesongene – Foto: Mittet / Nasjonalbiblioteket.Det er Jægtvikbruket som stikker ut der borte, vi er i tida før den store brakka til høyre på kaia tok fyr og ble revet. Telegrafverkbygget har ennå ikke kommet, og Harald Olsens mekaniske verksted lar vente på seg. Repvåg kraftlags arbeidsbåt, ser vi litt til høyre for midt på bildet, «Loma» het den. Den indre sjømannsmisjons fiskerhjem kom i gang i 1951, vi ser bygninga til høyte. Den første av Servicekaiene for fiskeflåten har kommet, og skolen står der som den gjorde da den stod ferdig i 1954. Det var slik den tok den seg ut frem til da andre byggetrinn kom i gang i 1961, den øvre delen der skolekontoret er i dag. Tredje byggetrinn, den nedre delen, kom i gang i 1962, og det hele stod ferdig til å bli tatt i bruk høsten 1964.  – Foto: Mittet / Nasjonalbiblioteket.M/K Neptun ligger innerst ved Servicekaia, og det kan være M/K Bjarne som ligger fortøyd utenfor Robertsonbruket. – Foto: Mittet / NasjonalbiblioteketNordvågen skole står der, og det har kommet flere fiskebruk, vi er i 1955 – Foto: Mittet / NasjonalbiblioteketDe første av oljetankene borte i Kobbhola har kommet, vi skimter BP-merket – Foto: Mittet / NasjonalbiblioteketHer ser vi at  BP-anlegget har fått bygd enda flere oljetanker, og at oljeselskapet Esso har bygd opp stt anlegg. Bygginga var i full gang i 1959 og i 1960, og på bildet ser det ut til å stå ferdig. – Foto: Mittet / NasjonalbiblioteketSilde- og loddemelfebrikken Norfi kom i drift i 1962, men melsiloen kom ikke før noen år senere. – Foto: Terje Cock Svane

Det er kullbåten som årlig kom fra Spitsbergen som ligger der, denne ser vi heter «Jacob Kjøde». M/K Lady, arbeidsmåten til bunkringsanlegget og fabrikken er det som ligger ved siden av kullbåten. Inne på land ser vi både litt av kulla i bingen, og transportbåndene som førte lasten dra snurperne over i bingene. – Foto fra Peter Emil Liland

På bildet kan vi se hvordan det tok seg ut der bussene i dag blir parkerte. Ser vi godt etter, kan vi tidfeste bildet nokså nøyaktig, til 1960, for Servicekai nummer 2 har kommet, og nummer 3 er under bygging.«Klubbfjæra» med noen opptrukne robåter, og midt oppe på bildet ligger den i fortellinger fra gjenreisingstida, velkjente kaféen, Nordpol! – Foto: Mittet / NasjonalbiblioteketFinotro-kaia, en sommerdag der flere av båtene er for å levere fangsten fra kvelden før og nattens fangst. – Foto: Terje Cock Svane

Slik kunne de også se ut i 1950, 1960 og i 1970-årenes Honningsvåg, men så kom omslaget. De store fangstene uteble, det hadde blitt fisket for hardt, med for mange båter, så velutstyrt med teknologi og med mannskap med så mye erfaring…

Floerbruket og Sifi før 1966, før utbygginga av de tre småsiloene, de som kom mellom de to store bygningene, melsiloer under tak. – Foto fra veggen i et av Sifi sine bygninger, i dag.Godsbåten «Sote Jarl» var til stadighet å se i etterkrigstida, da på vei innover til Finotro for å laste frosne fiskeprodukter.M/K Snorre II ligger inne mellom de to kaiene. Den gamle «Brakketidkaia» ble ikke stående lenge. I den brakka lengst borte langs gata med navnet Vågen, hadde Albin Hartvigsen bakeriet sitt. – Foto: Mittet / NasjonalbiblioteketM/K Knut hagen, med fiskerinummer F 105 NK ligger lengst til venstre. Den med F 40 NK er vel M/K Høvring? – Foto: Mittet / Nasjonalbiblioteket

Laholmen, et lite fiskevær på fastlandet, rett overfor Gullgammen. Også her ligger det et par lave holmer utenfor, som det en gang gjorde i Løkkebukta og i Vågen, der dampskipskaia kom. Og i Nordvågen har vi Nordvågholmen, så det er flere av dem, selv om to av dem har blitt dekket over under utbygging av kaier.

Gjesvær i etterkrigstida – Foto: fra Sigurd Senje i boka «Nordkapp og Magerøya», fra 1979Tuberkulosehjemmet til venstre, gikk under navnet Kysthospitalet, og Baptistkirka med fiskerhjemmet.Fyret ute på Klubbskjærene er der, slik det var til den nye moloen kom. Nordstjernenpå vei til kai, i tida omkring 1975 og vi ser at den fremdeles har sine tre laste- og lossekraner. – Foto: Terje Cock SvaneHarald Olsens mekaniske verksted har kommet, og utenfor kaia ligger M/K Geir Martin. Bildet har blitt tatt etter 1961, da alle de tre Servicekaiane har kommet. De skal være havforskningskipet M/S G. O. Sars som ligger ved kai, en gang etter 1961. S/L Nord-Norges Salgslag og Narvesenkiosken har kommet. Det er bare to av de mange brakkene som står på kaia ennå, og de har blitt malt nå.

Bildet har blitt tatt sommeren 1956 da veien frem til Nordkapp var fullført og ble åpenet. På torget står det monumentet som viser årstallet over enhver tvil. Se på fargene. Rådhuset og Bjarne Larsen-bygget og flere andre hus er malt i en sterk rødfarge. Både Grand Hotell og A/L Håko har fått sterke farger, i blått og gult.

Mens hurtigruta ligger ute på reden og venter på kaiplass, har godsbåten akkurat gjort seg ferdig. – Foto: Terje Cock SvaneDet er utsnitt av et postkort, med bildet tatt etter 1962. Vi ser noen busser, der banken kom og museet står i dag. Fergekaia ble tatt i bruk i 1962, og vi ser at den er der, klar for å ta i mot M/S Tanahorn når den kommer fra Russenes.Honningsvåg i tida omkring 1975/76 mens fergekaia i Vågen ennå er i bruk. – Foto: Terje Cock Svane«Ingøy» ved kai i Russenes, en lokalbåt som var i drift frem til det hadde blitt bygd fergekai her inne og i Honningsvåg. Det gikk med omkring fire timer, å være med på turen mellom Russenes og Honningsvåg. Bilene som skulle med, ble heist om bord, husker vi som var der den gang. Ved 18-tida på kvelden kom den såkalte Nord-Norgesbussen til Russenes. M/S Tanahorn, ferga som var ny, og ble satt inn på ruta mellom Honningsvåg og Russenes i 1962.Det var mange som fikk glede av at fylkeskommunen hadde sørget for at det ble opprettet fergeforbindelse til fastlandet, i førte omgang innover til Russenes.Vi ser området like ved Fergekaia, litt av skiltet som viser Ragnvald Larsens jernvareforretning. Her ble det også solgt fiskeutstyr, sluker, garn og litt av hvert av det en fisker kunne trenge.Det er reindriftssamene som har tatt plass inne i Nordmanset der de hadde sitt daglige såkalte reinskue ved 12-tida på formiddagen i det bussene med hurtigrutepassasjerer kom innover med sine reiseledere. – Foto: Postkort

Det er trelastbåten, som vi kalte dem, den sovjetrussiske «Nikolai Jarosjenko» som ligger ved kai i Kobbhola for bunkring. – Foto: Terje Cock Svane

Vi ser bakenden av den store trelastbåten fra bildet over, og vi er i tida før Norfi-anlegget ble lagt ned, eller på grensen til at det blir det. Her kan vi se anlegget på nært hold. – Foto: Terje Cock SvaneDet er litt av Løkkebukta vi ser, med Floerbruket og Siri i bakgrunnen. Bildet har blitt tatt like før kaia og pakkhusene der Fridtjov Olsen begynte med sin materialhandel en gang ute i brakketida. Han drev den videre til et stykke ut i etterkrigstida, og avsluttet i tida omkring 1964. Det er byggmester Ted. Årnes som har overtatt anlegget og begynt utbygginga av sin materialhandel, noen år etter at Fridtjof Olsen la ned. I årene mellom, ble brakkene brukt som vinterlagringsplass for småbåter. – Foto: Terje Cock SvaneFloerbruket, med tankanlegg tilknyttet fiskebruket. Nothjellen ser vi helt til venstre, like ved trandamperiet. Sifi er i drift, for fabrikken har ennå råstoff i bingene etter sommerens sildefiske. – Foto: Terje Cock SvaneDet er byggmester Ted Årnes som har hjullasteren sin stående utenfor et av anleggene sine. Det var i tida omkring 1970 de kom, de tre bygningene vi ser øverst, midt på bildet. I den brune, lave bygninga flyttet direktøren for Finotro inn, Harald Vik. De andre, inkludert den store bygninga til venstre for en, var Finotro sitt hybelbygg, reist omtrent i den samme tida. – Foto: Terje Cock SvaneDet er flere sjarker trukket opp på brødrene Isaksens slipp, begge med fiskerinummer som viser at de er hjemmehørende i Måsøy. – Foto: Terje Cock SvaneFinotro-anlegget er fortsatt i drift, og vi ser M/K Føyken ligge ved nothjellkåaia. Finotro-anlegget ble bygd opp tidlig i 1950-årene. Det var en statsbedrift med anlegg flere steder i Finnmark, og ett i Troms. Hovedkontoret var i Honningsvåg, og administrasjonen holdt til i fjerde etasje. – Foto: Terje Cock SvaneDet er prestegården vi ser, og lensmannsgården, den som ble barnehage etter at lensmann Knut Valle ble pensjonist og bygde sin egen bolig. – Foto: Terje Cock SvaneHonningsvåg fikk sin flyplass, i 1977, noen år etter at samferdselsminister Håkon Kyllingmark hadde vært over i Canada og sett hvor effektivt det var med små flyplasser spredt utover landet. – Foto: Terje Cock Svane

Nordmansett før flyplassen kom i 1977. Da var det flere familirt som bodde her, og det var ei kommunal kai her. Den hadde bltt bygd for at folk i Kamøyvær skulle ha båtforbindelse til Honningsvåg vinterstid. – Foto fra Nasjonalbiblioteket i OsloVi er i Storbukt, nærmere bestemt i Øverbukt i 1975. – Foto: Terje Cock SvaneVi er i Storbukt, fortsatt i Øverbukt, med utsikt utover fjorden. Bak Shell sine oljetanker skimter vi litt av Odd Bergs anlegg i Kobbhola. – Foto: Terje Cock SvaneFra berget ovenfor Øverbukt ser vi mot Floerbruket og Siri, i 1975, og vi ser den stor bingen for råstoff, sild og lodde, til høyre på bildet. – Foto: Terje Cock SvaneEn vakker vinterdag med M/S Finnmarken på vei fra kai, før den setter kursen østover mot Kjøllefjord og videre mot Kirkenes. –Foto: Terje Cock Svane

Vi er i tida mens telegrafverkbygget ennå har den opprinnelige, svært så vanlige rødfargen. Christian Monsen har fortsatt bokhandelen sin i bygget der Hans Ingemann Pedersen drev sin kolonialhandel i etterkrigstida. Vi ser Kodak-skiltet på veggen der bokhandelen var. Og Kjelvik sparebank, som nå har blitt Nordkapp sparebank, ser vi også vegg i vegg med bokhandelen, vi ser skiltet «BANK».«Kong Olav» ligger ved kai, en sommerdag, med tåka som siger inn i bakgrunnen. At ferge er på vei til kai, ser vi også. – Foto: utklipp fra et flerfotopostkortHarald Olsens mekaniske verksted til venstre. – Foto: utklipp fra et flerfotopostkortOppover til venstre, går veien mot Prestevannet, en vei vi stadig vandredt oppover på tur i løpet av skoleårene. – Foto: Utklipp fra et flerfotopostkort

Vi er i Vågen, der gata som fører opp mot Storgata bærer navnet «Vågen». – Foto: Utklipp fra et flerfotopostkortPå dette bildet er vi, midt på, et blått bygg der Frelsesarmeen fikk sine lokale i etterkrigstida, etter at Torbjørn Danielsen flyttet konfeksjonsforretninga ned til Holmen. Til høyre for den bygninga ser vi baptistsamfunnets Betania, med hospits og kirke. – Foto: Utklipp fra et flerfotopostkort.Fra Robertsonbruket og bortover langs gata med navnet «Vågen» lå de her sjarkene i etterkrigstida. – Foto: Utklipp fra et flerfotopostkort.En ventermorgen med Robertsonbruket til venstre og ei av Servicekaiene til høyre.

Publisert på ny fredag 7. juni 2024 

HOME – BACK