Nordkapp & Finnmark

Nordkapp kommune i historien 

Førkrigstid er ei av stripene i en serie med bilder fra ulike tidsperioder i Nordkapp kommunes historie. Samlet kan de sju seriene fortid, krigstid, brakketid, gjenreisingstid, etterkrigstid, og nåtid, vise litt av utviklinga frem til i dag.

Storbukt etter 1924, vi ser Emil Nilsens mekaniske verksted og Waldemar Larsens fiskebruk lengst borte.                . Prestegården i Honningsvåg, den kom etter 1911 da kommunen ble eget sokn.

Skarsvåg med Bergfamiliens forretning og bolig – Foto fra KystverketHer bodde visstnok Karesius Løkke…Honningsvåg etter at kirka kom i 1885, og før skolen kom i 1896 – Foto fra Engelbert SvaneHonningsvåg på et postkort stemplet i 1910 – fra ei postkortsamlingRepvåg i fortida…Honningsvåg brygge under byggingTunes slik det så ut der da Samuli Paulaharju var her i tida omkring 1930 – Foto: Samuli PaulaharjuGullgammen da Samulia Pauluharju var her tidlig i 1930-årene. – Foto: Samuli PaulaharjuGjesvær…Honningsvåg før Dampskipskaia kom, det vi ser midt på bildet er Honningsvåg bryggeKjelvik med to fiskebruk, et ute på Flageneset og det nærmeste, væreierens anlegg.

Lille-Tamsø

Det er flere fiskrhjeller å se, midt inne i bebyggelsen, slik det var i førkrigstida. Turnlokalet står det, det kom i 1906. Aldershjemmet «Kveldsol» kom i drift i 1920, så bildet er tatt før det. – Foto: Mittet / NasjonalbiblioteketVi er i Kamøyvær, og ser to fiskebruk, det ene tilhørte storbuktingen Waldemar LarsenDet nærmeste bygget ble kalt Toklegården, og her hadde den opprinnelige romsdølen Anton Tokle sin forretning. Bildet har blitt tatt etter 1906, for Turnlokalet står der, ser vi. Også her ser vi at det er fiskrhjeller langs fjæra, inne i sentrum av Honningsvåg.På dette bildet som har blitt tatt i tida omkring 1914, får vi rimelig god oversikt over området på Holmen og på Dampskipskaia. Vi ser også to andre kaier, med tilhørende pakkhus, det nærmest Dampskipskaia var det Abel Bull som drev fra 1914 til hun et par ti-år senere solgte det til Sivert Mann. Fiskebruket til høyre tilhørte hammerfestfirmaet Feddersen & Nissen, et firma som kom og bygde fiskebruket sitt i 1880. Her også ser vi at det har blitt satt opp fiskehjeller.Her er vi i Kjelvik, og vi ser det som ble kalt Fiskeværsveien, en vei som stod ferdig i 1913, en vei med stikkrenner under for å få bort alt regnvannet som kom sigende om våren.Slik så noen av bolighusene langs Fiskeværsveien i Kjelvik ut, på et bildte tatt etter 1913. Kjelvik, på et oversiktsbildet, vi ser både området der Fiskeværsveien skulle komme, eller hadde kommet. Hadde de noe som het Øvergata i Kjelvik, er det den vi ser som går forbi henholdsvis skolen, Kirkestua og lærerboligen. Fiskehjeller det er det også mange av i Kjelvik, naturligvis.Det er et bildet tatt etter 1853, for da begynte dampskipene å komme innom. Det kan jo være D/S Gyller som ligger ved kai, den begynte å komme innom både Kjelvik, Repvåg og Gjesvær det året, med sine 14-daglige anløp på nord, og tilbake noen dager senereEt bilde med snøvær i lufta, men tydelig nok. Kirka kom som vi husker allerede i 1885, fem år etter at stormen tok den i Kjelvik. Skolen kom i 1896, Turnlokalet i 1906, men Charles Robertson kom med sitt Robertsonbruket allerede i 1876, ni år før kirka var påtenkt i Honningsvåg.

På dette bildet, ser vi prestegården, langt der borte. Det kan jo hende den ble bygd den gang kommunen i 1911 ble eget sogn og fikk sin første sokneprest boende i byen. Det var Sverre Widsten, og han kom hit høsten 1911. – Foto: Mittet / Nasjonalbiblioteket

Det er akterenden av Hospitalskipet Viking vi ser, et skip tilhørende Røde Kors. Under vårtorskefisket lå det her i årene mellom 1923 og 1938. Vi ser Toklebruket, der postkontoret var en periode, og Toklegåreden. I det lille bygget til venstre for Toklegården hadde Ole Grøtta sin forretning. – Foto: Mittet / NasjonalbiblioteketDet er Waldemar Larsens første fiskebruk i Honningsvåg vi ser, det lå i Storbukt, der Finotro-anlegget kom i etterkrigstida. Det var i 1907 han sluttet som lærer, og begynte som forretningsmann og fiskekjøper. – Foto: Mittet / NasjonalbibliotektHer har vi Waldemar Larsens andre fiskebruk i Storbukt, bygd en gang etter 1907.  Det var ikke bare ute i Vågen det var spredd fiskehjeller omkring, slik var det også i Løkkebukta og inne i Storbukt. – Foto: Mittet / NasjonalbiblioteketIsaksenbrødrenes slipp ligger bortenfor Nilsens mekaniske verksted, et verksted som kom tidlig i 1920-årene. – Foto: Mittet / Nasjonalbiblioteket.Storbukt på et oversiktsbildet, kanskje tatt etter 1925, med Waldemar Larsens to fiskebruk, og med Emil Nilsens mekaniske verksted. Isaksenslippen er der, men ikke så lett synlig. – Foto: Mittet / Nasjonalbiblioteket.Vi er i Nordvågen, og ser Nordvågholmen i førkrigstida. Problemet her var mangel på vann, har vi fått vite, men ei løsning ble nok funnet, for det var jo fiskebruk her også.Nordvågholmen med fiskebruket og fiskehjellene.Løkkebukta med fiskebruk, og fiskehjeller. Fiskebruket til venstre ble kalt Svanebruket. Stua vi ser opp i bakken, ble kalt Månedskarstua, for der bodde arbeidfolk under vårtorskefisket. Fiskebruket midt i bukta, tilhørte Hilmar Løkke, det ble leid ut til fiskekjøper Bjarne Wilsgård i Mehamn.  Langt der borte, til venstre på bildet ser vi Honningsvåg guanofabrikk. / Foto: …Honningsvåg før Dampskipskaia ble bygd ut, så det er ved Kai øst dampskipet er i ferd med å legge til, eller forlate.  Vi ser et par av forretningene nede på Holmen.Her har vi et oversiktsbildet som viser flere av forretningene nede på Holmen, og vi ser at det stor pakkhuset der Richard Floer hadde kontorer og tørfisklager har kommet. Bygninga ble kalt Tyskerbrygga, for et tysk oppkjøpsfirma som handlet med fisk, hadde  og sine kontorer her.Her har vi Tyskerbrygga sett fra øst, og vi ser fiskebruket Feddersen og Nissen drev, før Sivert Mann overtok det og drev det videre frem til brenninga i 1944. I kaiområdet vi her ser, kom Ragnvald Larsen med forretningsbygget sitt og den store lagerbygninga. Også Sjøgata kom her, allerede i brakketida. – Foto: Mittet / NasjonalbiblioteketDet samme området som på bildet over, men sett mot sør-øst. Vi ser at Telegrafbygget har kommet, det står ytterst til venstre.Vi ser over mot Vågenområdet, mens vi står innerst mellom kaiene på Holmen. – Foto: Mittet / NasjonalbibliotetEt bilde tatt etter 1939, det ser vi for Den indre sjømannsmisjons fiskerhjem har kommet, vi ser det nedenfor de to skolebygningene.Tunes på et bilde tatt tidlig i 1930-årene da Samuli Paulaharju, fra Kurika i Finland var her. – Foto: Samuli PaulaharjuVi er Honningsvåg en gang etter 1911. Det nærmeste huset er lensmannsgården. Også her ser vi de mange fiskehjellene som var spredd omkring i byen i førkrigstida. Kjegla vi ser, er oppstilte råvedstenger til bruk under henging av fisk på fiskehjellene. – Foto: Mittet / NasjonalbiblioteketPrestegården, som kan hende kom i tida omkring 1911 da den første soknepresten ble tilsatt i det nye soknet. – Foto: Mittet / NasjonalbiblioteketAldershjemmet «Kveldsol» har kommet, så vi er i tida etter 1920. – Foto: Mittet / Nasjonalbiblioteket.Vi ser Dampskipskaia etter at den hadde blitt fullt utbygd, og vi ser førkrgistidas Gjægtvikbruk, ytterst til venstre. – Foto: NasjonalbiblioteketTuberkulosehjemmet og Baptistkirka, kom begge i drift i 1921 – Foto: Mittet / NasjonalbiblioteketRekvika, her ser vi at det var ei kai, man kunne legge til ved flo sjø. Vi ser også ei skute med både seil og motor, kanskje en dampmaskin.Tuberkulosehjemmet oppe i bakken kom og ble satt i drift i 1921, da tuberkulosen var på sitt verste, og mange døde. Det store bygget til venstre er Turnlokalet, det kom i 1906. Midt på bildet ser vi at det står «Apotek», så det ha vært her det holdt til Honningsvågs første apotek, det kom i 1918. Robertsons fiskebruk kom i 1875, nå med salg av olje for «Vestlandske Petroleum».Ute på Menes kom det et fryselager, men de brant ned, og kan ha hatt beliggenheta i ei av bygningene på bildet.Så langt hadde bygginga av Nordvågveien kommet ut på høsten i 1902 da man ikke hadde penger igjen til å fortsette innover mot Nordvågbotnen.Vi er i Kamøyvær, tidlig i 1930-årene, og ser et av bildene finlenderen Samuli Pauluharju tok da han vær på besøk.Det er et bilde fra Skarsvåg. Vi ser to av dem som antakelig ble med da lokalbåten «Røst» forlot Skarsvåg søndag den 5. november 1944, slik Torbjørn Øvervold fortalte det til ukebladet Hjemmets reporter Knut Hovind i 2017. Den hadde da med de litt mer enn de 200 innbyggerne som da bodde der.Skarsvåg slik det så ut frem til kort tid etter 5. november 1944 da befolkninga hadde blitt sendt bort med lokalbåten «Røst».Enda et bilde fra Skarsvåg, før brenninga. – Foto: Samulig PaulaharjuDet er Honningsvåg etter tatt etter at det første skolebygget har blitt revet, noen år etter 1939, da Den indre sjømannsmisjons fiskerhjem innerst i Vågen kom.Fiskebruket vi ser til venstre, hadde hammerfestingen Feddersen og Nissen sitt fiskebruk, før fiskekjøper Sivert Mann overtok og drev det frem til brenninga. Telegrafverkets bygg har kommet, vi ser at det ligger på den samme tomta som den nye Televerkbygninga kom i tidlig etterkrigstid. Kjelvik sparebank etablert fikk sine lokaler i kjelleretasjen i den hvite bedehusbygninga til høyre. Foto: NasjonalbiblioteketDet er baptistsamfunnet Fiskerhjem vi ser til venstre. Tuberkulosehjemmet vi ser til høyre, nærmest, gikk under navnet Kysthospitalet den gang i følge John Gustavsen i Finnmarksposten 20. oktober 2002 

HOME   BACK