5.1 Vardøhus len

Den av Terje Cock Svane

Kapitlet & Artiklene & Bildene

Det var på Vardø den første kirka i Finnmark ble satt opp. Den kom i tida omkring 1309. Det er i gamle håndskrifter fra Island de som kan det, har kunnet lese der at det var i 1309. Så viktig var kirka at biskopen kom til Vardø, helt fra Trondheim for å være med ved innvielsen. Det var også en gang, tidlig på 1300-tallet kong Håkon 5. Magnusson fikk bygd den første festninga.

Mannskapet på kongens fartøy som kom tre hundre år senere, syntes ikke det de fikk se, Vardø, var rare greiene, skal det stå skrevet i opptegnelsene fra den gang.

Norge var lenge inndelt i len, der hvert len hadde sin lensmann, eller lensbefalingsmann. Denne hadde ansvaret for å bestyre lenet på vegne av kongen i København.  Lensbefalingsmannen som i den tida gikk under betegnelsen Vardøhus len, holdt til – som navnet antyder – i Vardø, på Vardøhus festning. Det nærmeste lenet, Nordlandenes len, strakte seg opp mot gransen til Vardøhus len, og bestod blant annet av Senjen fogderi og Tromsø fogderi.

Administrasjonskartet nedenfor viser inndelinga slik den den var i 1660, og

Administrasjonskartet fra Coldevin, Axel og Gustavfson, Bengt Y. (1970) Historisk atlas, H. Aschehoug & Co, Oslo

Danmark-Norges konge, en mann som var svært opptatt av Norge gjennom sin regjeringstid, Kristian 4, kom til Vardø i 1599. Han kom med et følge på åtte seilskuter, krigsskip for å markere hvor grensen gikk.

Lensherren

på Vardøhus, hadde som alle lensherre, både sivilt og militært ansvar. Det innebar at han både skulle ha oversikt over kongens lover, og håndheve dem i sitt len. Han satt med påtalemyndigheten og var samtidig den som skulle sørge for at den ble straffet som hadde forbrutt seg.

Lensherren på Vardøhus skulle, som alle lensherrer i riket, forvalte lenet på en god måte. Han hadde pålegg om å stelle seg god med allmuen, og 

skulle oppholde seg i sitt len hele året, og kunne ikke forlate det. I tillegg til det å sørge for at allmuen oveholdt lovene, var det lensherrens oppgave å sørge for at skatter og avgifter ble krevd inn.

Siden Vardøhus len også var tiltenkt å være hovedbastion mot angrep utenfra, hadde lensherren ved Vardøhus len også ansvar for å holde øye med russerne så de ikke skulle ta seg til rette.

Ny lensherre til Vardøhus len

I 1597 kom det ny lensherren til Vardøhus len. Den nye lensherren, adelsmannen Hans Olufsen fikk sitt forleningsbrev fra kongen i København, den gang da Christian IV var Danmark-Norges konge.

Hans Olufsen, skulle få en årlig lønn på 300 riksdaler, står det i det brevet han fikk fra kongen. Han skulle dessuten ha rett til lønn for tre drenger, og de igjen skulle ha dekket utgiftene sine til bekledning. Samtidig skulle han få dekket nødvendige utgiftene til arbeidshjelp for å holde festningsområdet i god stand. 

Hans Olufsen måtte føre regnskap over alle utgifter og inntekter. Det som ble til overs når utgiftene var trukket fra, måtte han betale inn til kongen i København.

Den nåværende Vardøhus festning ble bygd i årene fra 1734 til 1738. – Foto:Mittet / Nasjonalbiblioteket

Under evakueringa høsten 1944 nådde de ikke å få brent ned Vardø, men byen ble bombet flere ganger i løpet av krigen og rasert. Den siste siste, store bombinga kom om høsten i 1944. Sykehuset ble truffet, og flere ble drept. Kirka brant ned, men altertavla ble reddet. En snarrådig mann løp inn og skar lerretet ramma rundt og fikk bildet med ut. I dag henger det gamle alterbildet helt fremme i den nye kirka, på veggen til høyre foran menigheta.

Sist oppdatert torsdag 6. februar 2025 – 10:10

HOME