Flere bilder fra Måsøy kommune

1. Måsøy i bilder fra førkrigstida

Tar vi utgangspunkt i året 1690, da den store finske innvandringa begynte, var det 79 år siden den første offisielle folketellinga, hadde blitt gjennomført (i 1769),  og vist at det var 5.984 innbyggere i det som da var Vardøhus amt (Scott 2024).

Den finske innvandringa
I 1865 hadde den store finske innvandringa pågått i omkring 50 år. Den hadde vært medvirkende til ei sterk økning i folketallet. Finnmarks befolkning hadde da, i 1865 kommet opp i godt over tjue tusen, eller litt mer nøyaktig, 20.329.

Det var ei innvandring som hadde kommet i bølger ettersom uår, krig og overbefolkning hadde gjort leveforholdene i hjemlandet vanskelige.

Før 1690 er det svært få finske innvandrere å finne i tellingslistene, utover de få menneskene som i Finnmark gikk under betegnelsen kvener. De hadde allered hadde vært her fra gammelt av. Betegnelsen kven hadde lenge blitt brukt også i Finnmark om folk som bodde i områdene kalt Kvenland. Kainulaiset kalte folket seg selv der de holdt til i Kainu, et område nede ved Bottenvika.

Betegnelsen kven har blitt brukt om finlenderene som kom og slo seg ned i Finnmark etter 1690 og frem til 1918. De finlenderne som hadde kommet hit før 1690 var ikke mange, så frem til da er det ikke snakk om noen finsk innvandring av betydning.

Kart viser de viktigste rutene som ble brukt under den finske vandringa mot nord.

Det var den store overbefolkninga, og uårene med sult og død, sammen med krigene hjemlandet deres, Sverige. Sverige stadig var i krig med, naboen Russland. Alt dette gjorde det nødvendig for mange å dra enda lenger mot nord.

En gang etter at interessen for det store Finnmǫrk på 1500-tallet hadde begynt, ble finlendere, gjerne omtalt som kvener, sendt nordover til de store fellesområdene i Sapmi på skatteinnkreving.

Det var finlendere fra områdene betegnet som kvenland, som Sverige allered på 1100-tallet hadde gått i gang med å erobre, som ble sendt nordover.

Det var det folket som hadde oppdaget og gjort kjent det de hadde sett og opplevd høyt oppe i nord. Det ble det i lange tider snakket om. Her hadde de sett og opplevd ledige jordbruksområder og fisken i havet. Og da den store overnefolkninga hjemme, sammen med uår og krig, gjorde det nødvendig, visste man hvor det nå var utkomme å finne.

Den store finske innvandringa pågikk i mer enn 200 år. Det ble slutt på den da Finland i 1918 ble et eget land for første gang i historien.

På søyla utenfor domkirka i Helsinki står fremdeles skulpuren til minne om den russiske tsaren, Nikolai II som regjerte de siste årene før Finland ble et selvstendig land i 1917. 

Da den russiske revolusjonen i 1917 kom, hadde finlenderne sett muligheten, og fikk revet seg fra det som i mer enn ett hundre år hadde vært Storfyrstedømmet Finland, i Russland.

Oppdatert tirsdag 2. juni 2026, med kildene

• Bagge, Sverre og Mykland, Knut (1982) Norge i dansketiden, Politikens Forlag A/S, København 1987
• Bottolfsen, Øystein (1990) Finnmark Fylkeskommunes Historie 1840-1990, Finnmark Fylkeskommune, Vadsø
• Eriksen, Hans Kristian (1979) «Da finnene kom til Finnmark», i Hirsti, Reidar (1979) Finnmark, Gyldendal Norsk Forlag A/S, Oslo
• Scott, Ida (2024) Vardøhus len, Snl.no 26.08.2024
• Scott, Ida (2024) Vardøhus amt, Snl.no 26.08.2024
• Solerød, Hans (2025) Folketelling, Snl.no 27. mars 2025

Kartet

• Hirsti, Reidar (1979) Finnmark, Gyldendal Norsk Forlag A/S, Oslo

HOME

Kyst-Finnmark ligger så pass langt nord at området ligger innenfor grensen av området betegnet som Arktis. Indre Finnmark ligger i området betegnet som Subarktis.

Mens Arktis er området rundt Nordpolen, er Subarktis, området som omgir Arktis. Mens den svarte linja markerer grensen for Subarktis, markerer den stipla linja grensen mellom Arktis og Subarktis. –

Når de mest kystnære områdene i Finmmark ligger innenfor Arktis, forstår vi hvorfor det er så sparsomt med vegetasjon. Polarklimaet blir definert som et klima der middeltemperaturen i den varmeste måneden ikke overstiger 10 grader Celsius, altså nord for polarområdenes sørgrense. Arktis er altså nord for det området der det naturlig ikke vokser trær, og dermed kan vi, skriver Stonehouse, bruke enten juli-isotermen eller tregrensen som den arktis-subarktiske grensen (Stonehouse 1976.14).

Vinden, og stormene, kan blåse sterkt her ute ved kysten, og om somrene kommer ofte ishavståka sigende innover.

Golfstrømmen, den varme overflatestrømmen, kommer fra Florida, følger østkysten av USA, bøyer av og strømmer ut i Atlanterhavet og siger nordover og forbi Finnmarkskysten. Den bidrar sterkt til at befolkninga langs kysten lever under helt andre forhold enn det ville vært uten den så langt nord.

HOME  BACK