Nordkapp kommune i historien

Etter krigen kunne vi som var barn da, se de mange marinebåtene som kom sigende inn på havna i Honningsvåg. Det gjør de vel fortsatt, fra tid til annen, tror jeg, men det jeg som barn så, er det jeg skriver.

Det var blant annet eldre marinefartøyer, vi så, overlevert til den norske marine brukt, fra USA og Storbritannia. Norge hadde jo mistet et par av de største i Narvik i 1940.

Når de største av marinebåtene, som KNM ARENDAL, for eksempel, kom sigende forbi, og skulle innover til Floerbruket for å bunkre, for det gjorde de også, kunne vi se dem med marinegaster oppstilt på fordekket, som en slags hilsen til befolkninga som så dem.

KNM Arendal – Foto fra snl.no / Store norske leksikon

Den kvelden i 1956, jeg tror det var den høsten det tok fyr i den store brakka som stod der Nordkappmuseet er i dag, lå en av marinebåtene der, på østsida av Dampskipskaia. For å bidra i slokningsarbeidet, ble en kraftig lyskaster rettet inn mot området, husker jeg.

I blant kom ubåten «Utstein» sigende innover mot Dampskipskaia og la seg til, med mange nysgjerrige tilskuere på kaia. I tillegg kom det MTB-båter innover, og la seg til. Det var vanligvis ut på ettermiddagen, etter at Hurtigrutene forlengst hadde gått. Vi som bodde inne i Løkkebukta, kunne en sommerettermiddag i 1959, tror jeg det var, også se at det kom noen merkelige fartøyer innover mot byen. Det kan hende vi også hørte brølet fra motorene, men flere av oss som var ute, skyndte oss utover til Vågen for å se. Da var det fire MTB-er som akkurat var i ferd med å legge til kai, på sørdida av Dampskipskaia.

I Halden har jeg truffet tidligere marinegaster, som forteller at de flere ganger har vært innom i Honningsvåg i sin ungdom, da de var i marinen. En av dem, traff jeg i dag, da jeg var innom i butiiken hans. Alf, heter han, og var i marinen i 1957 og 1958. Han var menig gast om bord i KNM Arendal. Han gikk om bord i Horten etter å ha vært tre måneder på rekuttskole. Derfra bar det rett nordover for å være i fiskerioppsynet. Han kom nordover til Finnmark i oktober og ble om bord til i mai en gang. Da de kom sørover igjen, gikk han i land på Carl Johansvern, i Horten og han var ferdig med militærtjenestens første del. Turen der nord hadde da vart i omkring åtte måneder.

Han forteller hvordan det var å være marinegast i den tida. Verneplikten da, forteller han var 18 måneder i Sjøforsvaret.

KNM Arendal var gammel, det skjønner vi når han forteller at dens fremdriftsmakineri var damp. Sovsalen, banjeren han sov, i var foran. Der sov omkring ett hundre mann, i køyer i flere etasjer, i tre sier han, når jeg spør. For å komme til sengs, i hengekøya, måtte han klatre opp. Det hang tautamper ned fra taket, slik det også gjør i gymnastikksalene. Så når de skulle tørne ut, vardet å ta tak i tautampen og fire seg ned, for ikke å nevne, når de var trette å skulle ta kveld. «Men vi var unge og det gikk greit.»

Bare de høyere offiserene hadde egne lugarer. Det var banjer midt på for dem som jobbet i messa, og bak i skipet for resten av soldatene. Til sammen var det omkring 200 mann om bord.

Amunuisjonslagret, var under offisersmessa. Alf forteller at han var en tur der nede en gang, og fikk se det som var der av kasser med granater og annen amunisjon.

En gang i løpet av tjenesten, deltok KNM Arendal i en større flåteøvelse. Da var flere av NATO-landenes marinebåter med. Denne øvelsen var viktig, sier han, men først og fremst var det fiskerioppsynet de var engasjert i.

En dag de lå i Harstad, kom det melding om at det var utenlandske trålere langt på innsiden av fiskerigrensen. De måtte dra nordover i all hast, og kom til Finnmark og fant flere av dem innenfor fiskerigrensen. Noen av trålerne stakk av og kom seg unna. En nektet å stoppe, så de måtte sende ei kule etter båten. De traff skorsteinen, og da stoppet den. Tråleren ble tauet inn til Hammerfest. De andre ble beordret om å gå dit for egen maskin.

Publisert lørdag 1. juni 2024 

HOME