Nordkapp kommune i historien

Loddas liv i havet – Det er når lodda har blitt kjønnsmoden og omkring 17 cm lang at den kommer innover mot kysten for å gyte. Den legger eggene på sand- og på steinbotn på opp til 300 meters dyp. Her blir eggene klebet fast i tykke lag på opp mot 15 cm. Mens det står på, følger torsken og hysa etter. Store mengder sjøfugl kommer også og forsyner seg. Straks hunnlodda har lagt fra seg alle eggene, forsvinner den, hvorhen vet man ikke. Det er uansett ikke mange som kommer tilbake for å gyte. Hanlodda blir igjen etter at hunlodda har forlatt områdene, og tar del i flere gytinger etter hvert som nye stimer kommer innover mot kysten. Mye tyder på at også den bare kommer en gang inn for å gyte. Ut på våren klekkes så loddeyngelen og blir spredd utover hele Barensthavet.

Etter et par tre år er de kjønnsmodne og begynner vandringen inn mot kysten, som sine foreldre for mellom to og fire år tidligere gjorde.

Den norsk-arktiske torsken følger etter, og har kommet etter loddestimene inn mot kysten. Det igjen har medført de rike fiskeriene som har fått betegnelsen vårtorskefisket eller loddetorskefisket. Det vært en glidende overgang fra vintertorskefisket til vårtorskefisket, et fiske som har tatt til i mars og vart til ut i april og mai. Det er da lodda for lengst har kommet inn til kysten for å gyte. Det har da vært vanlig med mye større mengder torsk enn under vintertorskefisket, og torskestimene har da kommet opp og nærmere overflata. Linefisket har da stort sett opphørt og juksafisket har blitt nærmest enerådende.

Artikkel publisert tirsdag 25. juni 2024

HOME    BACK