Nordkapp kommune i historien

Loddefisket hadde gitt store fangster etter at redskap og utstyr hadde blitt videreutviklet. Man brukte trål for å fange lodda, og snurpenot. Fartøyene som deltok i loddefisket kom seilende nordover i månedskiftet januar-februar med de store. Til å begynne med, hang de tunge notbåtene i davitene, en på hver side. Tidlig på sekstitallet hadde det kommet kraftblokk, og notbåtene ble satt på land. Nå kunne mannskapet enklere håndtere snurpenota fra skutesida.

Snutperne hadde blitt flere, og de hadde blitt utstyrt, ikke bare  med ekkolodd for å finne fisken. De hadde fått asdic, et enda bedre appates for å finne loddestimene og beregne størrelsene. Det store industrifisket etter lodde som foregikk på Finnmarkskysten, hadde blitt så effektivt og så omfattende at det måtte bli stopp. Det ble bråstopp.

Så skjedde det noe som var helt ekstraordinært. Både lodda, silda og torsken hadde uteblitt i perioder gjennom tidene, men det som skjedde nå, var noe nytt som man ikke hadde opplevd før. De store loddemengdene som hver vinter og vår kom sigende inn mot Finnmarkskysten, hadde blitt mindre. Det kom færre fangster med lodde, men også færre med sild. Fangstene ble mindre.

Så effektivt hadde fisket gjennom mange år vært. Resultatet var at både den Nord-Atlantiske lodde- og sildestammen så godt som brøt sammen. Fabrikker ble uten råstoff til produksjonen. Det fisket som siden har fått navnet «Det store industrifisket» stoppet opp. Det hadde nesten blitt nesten svart hav, alarmen gikk og det kom sterke reguleringer i fisket.

Det skulle vise seg at bestandene i havet ikke var uuttømmelig. Slik som det gikk med loddefisket, gikk det også med sildefisket. Man fikk ikke råstoff nok til å holde fabrikkene i gang. Det var ikke bare sildeolje- og sildemelfablikkene i Honningsvåg, som ble lagt ned, det samme skjedde langs hele kysten. Det var ikke lenger lønnsomt å holde dem i gang på grunn av råstoffmangelen. Hvor ble det av lodda? Enn silda og torsken?

Hvorfor  uteble de enorme fangstene og de lønnsomme fiskeriene? Motvillig måtte man innse at fisket hadde vært for hardt, og vart for lenge. Når lodda med de store torskestimene i sitt følge nesten ble helt borte, uteble de rike torskefiskeriene. Å bruke line ble mindre lønnsomt. Det ble innført reguleringer og kvoter.

Det store industrifisket etter lodde som hadde gått for seg på Finnmarkskysten hadde vært så effektivt at det plutselig ble bråstopp. Overfisket hadde vært så stort at fangstene gikk ned til et minimum. Mens man i 1983 hadde fanget 1,5 millioner tonn lodde, kunne man i 1986 bare få opp 270 tusen tonn av havet. Loddebestanden hadde blitt så redusert at man måtte begynne å beskytte det som var igjen. Fra 1987 ble det forbudt å fiske lodde i Barentshavet, der den ene av de to bestandene holdt til. Det har vært åpnet for fiske i noen perioder fra 1991 til 2014, hhv i perioden 1991-93, og i 1999 med en liten kvote på 48.000 tonn.

Fra 1987 ble det forbudt å fiske lodde utenfor Finnmarkskysten og i Barentshavet.

Artikkel publisert på ny tirsdag 25 juni 2024

HOME    BACK