Finnmatk fylke i historien

Samtidig med stortingsvalget i 1989 ble det første sametingsvalget avholdt, og den 9. oktober var H. M. kong Olav den som åpnet Sametinget offisielt. Den første sametingspresidenten ble Ole Henrik Magga

1. Samisk råd for Finnmark var en forløper

Da Sametinget ble offisielt åpnet av H. M. kong Olav, den 9. oktober 1989, hadde Samisk råd for Finnmark blitt etablert for lengst. Da Dag Tønder var konstituert fylkesmann i Finnmark, hadde han sett at mange samer ikke hadde tilstrekkelig oversikt over egne rettigheter. Det gjaldt ikke bare på det økonomisk, og næringsmessige området, men også kulturelt. Så i 1953 kom han med forslag om å opprette det som ble Samisk råd for Finnmark, noe fylkestinget enstemmig gikk inn for. Om det skriver Øystein Bottolfsen:

«Oppnevningen av Samisk Råd for Finnmark markerte noe fundamentalt nytt i samepolitikken i Norge.»

Det nye rådet fikk fem medlemmer, og en samisk konsulent med sete i fylkesadministrasjonen. Denne skulle være sekretær for det nye Samisk råd for Finnmark, og drive oppsøkende og rådgivende virksomhet, samtidig som han skulle ha ansvar for utadrettet informasjon.

2. Norsk Sameråd

I 1956 hadde det blitt konstituert et uformelt nordisk sameråd i Karasjok, og det hadde kommet i gang litt samarbeid mellom norske og svenske samer. Det samme året, i august 1956 satte Kirke- og undervisningsdepartementet ned en komite for å utrede samespørsmål. Komiteen kom i 1959 med sin innstilling der det gikk frem at den mente at man måtte få et råd som omfattet alle samene i Norge, samtidig som den la frem et forslag om samarbeid på tvers av Nordkalotten. Komiteen anbefalte samtidig at det uformelle nordiske samerådet i Karasjok skulle bli tilsluttet.

Så ble Norsk Sameråd ble opprettet. Det skjedde den 26. juni 1964, samtidig som det avløste Samisk råd for Finnmark. Det nye rådet fikk 8 medlemmer, og ble lagt under Landbruksdepartementet. I 1980 ble Norsk Sameråd omorganisert i det man ville videreutvikle arbeidet med samiske saker. Rådet fikk nå 18 medlemmer, og klart definerte arbeidsoppgaver. Rådet ble lagt under Kommunal- og arbeidsdepartementet, og fikk beslutningsmyndighet innen enkelte områder, som for eksempel fordeling av midler til enkelte samiske formål.

3. Sametinget

Da regjeringa i januar 1980 besluttet omorganiseringa av Norsk Sameråd, gjorde den vedtak om å utrede det som ble kalt «samenes rettigheter til land og vann, og andre juridiske spørsmål». Utvalget som så ble nedsatt, fikk navnet «Samerettsutvalget». Det skjedde i oktober 1980, da striden om utbygginga av Alta-Kautokeinovassdraget stod på. Det var da, skriver Øystein Bottolfsen, sentralmyndighetene oppdaget at de måtte gå dypere inn i problematikken omkring samenes situasjon.

Politiet hadde i januar 1981 ryddet unna demonstrantene slik at anlegssarbeidet i Stilla kunne fortsette. Det var da representanter for samer som hadde deltatt i aksjonen krevde at de to store samiske organisasjonene Norske Samers Riksforbund (NSR), og Norges Reindriftsamers Lansdforbund (NRL) måtte trekke medlemmene sine ut av alle offentlige råd og utvalg. Det ble da «fra regjerinshold», slik Øystein Bottolfsen beskriver det, tatt initiativ til et møte med de samiske organisasjonene. Allerede den 17. februar den samme vinteren i 1981, kom kommunalministeren til det da beramma møtet i Kautokeino. Og Bottolfsen skriver:

«På møtet ga kommunalministeren om ikke direke, så nærmest indirekte løfte om at det skulle opprettes et samisk folkevalgt organ.»

Fra kommunalminister Harriet Andreassen (A) kom det så beskjed til samerettsutvalget at det skulle prioritere arbeidet med grunnlovspørsmålet og et folkevalgt organ. Innstillingen fra samerettsutvalget kom sommeren 1984, ei innstilling som Bottolfsen beskriver som «et nybrottsarbeid også i internasjonal sammenheng».

Av denne utredninga på 669 sider kom det en konklusjon med et forslag om å opprette et representativet saminsk organ, og en egen grunnlovsparagraf.

Grunnlovsparagrafen samerettsutvalget la frem fikk ordlyden:

«Det pålegger Statens myndigheter at lægge Forholdene til Rette for at den samiske Folkegruppe kan sikre og udvikle sit Sprog, sin Kultur og sit Samfundsliv.»

Da så Finnmark fylkesting behandlet saken på sitt møte den 3. desember 1985, viste avstemminga at det var 28 stemmer for og 6 stemmer mot å opprette et sameting. For innføring av en ny grunnlovsparagraf var det 21 for å gjøre det og 13 mot. Stortinget vedtok så, den 12. juni 1987 bestemmelsen om Sametinget og at det skulle være direkte valg til det. Grunnlovsparagrafen ble vedtatt året etter, den 21. april 1988. Da så Sametinget hadde blitt en realitet, hadde det fått 39 representanter. Av dem skulle 18 velger fra Finnmark, 9 fra Troms, 7 fra Nordland, 3 fra det sørsamiske området samt 3 fra Sør-Norges valgkrets.

Samtidig med stortingsvalget i 1989 ble det første sametingsvalget avholdt, og den 9. oktober var H. M. kong Olav den som åpnet Sametinget offisielt. Den første sametingspresidenten ble Ole Henrik Magga.

Publisert 2020.11.27 – Sist endret 2022.03.16 med kilder

• Botolfsen, Øystein (1990) Finnmark Fylkeskommunes Historie 1840-1990, Finnmark Fylkeskommune, Vadsø
• Tonstad, Per Lars (2020) Ole Henrik Magga, Kamp og kompromiss, Pax forlag, Oslo

HOME   BACK