Finnmark fylke i historien

I Finnkongkeila hadde samer hatt tilhold om somrene, kanskje fra lang tid tilbake i tid, hvor langt er det ingen som vet. Men fastboende var det ikke under folketellinga i 1865. Det var det  heller ikke i 1875.

Finnkongkeila ligger yterst i Tanafjorden, inne i en liten fjord på Nordkinnhalvøya, nå i Gamvik kommune. Her fant tilreisende fiskere at det var et bra sted å holde til under vårtorskefisket. Nært var det til gode fiskeforekomster.

Finnkongkeila ca 1900, på et bilde tar tt av Johannes Øwre 

Så fant noen av de langveisfarende fiskerne ut at de like godt kunne bosette seg her. Og det ble det flere som gjorde. Finnkong keila vokste. Det ble startet opp butikk der, ikke mindre enn to kljpmenn kom og slo seg ned der.

Da vi hadde kommet til 1898, litt mer en tjue år etter at det ikke var fastboende i den lille fjorden, eller keila, var det mer enn ett tusen som drev fiske derfra den våren.

Når stormene raste, og vinden kom østfra, lå Finnkongkeila dårlig beskyttet mot været. Men så kom Havnevesnet og bygde to små murer eller moloer til beskyttelse mot bølgene. Det ble også montert et  gangspill så båtene lett kunne trekkes i land når været så ut til å bli verre. Det ble også anlagt solide fortøyninger.

De fastboende fiskerfamiliene kalte stedet for Keila. Navnet Finnkongkeila henge da sammen med at samene, i den tida ble kalt finner eller fjellfinne. Også de kom dit og holdt til om somrene, som før.

Publisert onsdag 29. januar 2025 med kilde

• Museene for kystkultur og gjenreising i Finnmark, i et samarbeiddsprosjekt mellom Gamvik museum og Vigdis ved Gamvik skole,  2009

HOME  BACK