Finnmark i historien 

Pomorene, med sine oppkjøpsfartøyer kom fra områdene rundt Kvitsjøen i Russland i sommersesongene. De byttet til seg fisk mot rugmel og andre varer som de brakte med seg, bygningsmaterialer som det var stor mangel på, og mye annet. Når handelsmennene fra Kvitsjøområdene kom, fikk fiskerne i Nord-Norge solgt fisken også i sommertida. Det var ellers vanskelig å bli kvitt den, for sommertida var makketida.

Et bilde fra Pomormuseet i Vardø, fra 2019 – Foto.: Terje Cock Svane

Sommertid var makketid, og da var det problematisk å henge fisken på hjell, men russerne både kjøpte så godt som alle sorter fisk, og saltet det for å ta det med hjem og til de store markedene der.

I tida da Napoleonskrigene raste nede i Europa, i tida mellom 1800 og 1815 hadde det vært mange som sultet. Når fisket i tillegg slo feil, og det ikke var mulig å få penger til å kjøpe det livsnødvendige melet, var det til og med folk som døde av sult, både i Finnmark og andre steder i landet. Av den grunn var det Bottolfsen kaller «overdødeligheten» usedvanlig stor i Nord-Norge, så stor at folketallet gikk betydelig tilbake.

Hadde det ikke vært for fisken, hadde forholdene blitt enda vanskelige også her. Engelskmennene hadde sperret for tilførselen av det nødvendige melet også fra Arkhangelsk og områdene rundt. Korn sørfra kom det ikke. Så uten den kornimporten som tross alt kom frem, på tross av blokaden, hadde krigen som da pågikk gjort tragedien enda mer alvorlig, noe vi kan lese mer om i Finnmark fylkeskommunes historie, boka som Øystein  Bottolfsen har skrevet, og som kom i 1990.

Publisert som artikkel 21. mars 2025

HOME