Fiskeriene på Finnmarkskysten

Finnmark i historien

På Finnmarkskysten har folk levd av fiske i lange tider, og her har man lenge visst om de enorme fiskeressursene. I generasjoner har det kommet fiskere hit for å ta del i fiskeriene, og i arbeidet med fisk.Det var på 1200-tallet de ytre områdene på finnmarkskysten begynte å bli befolket, og det på grunn av fisken i havet. Det var i den tida Hanseatene begynte å kjøpe fisk her nordfra, og da kunne folk komme hit, få seg et levebrød og bli boende.

Til vårtorskefisket har det vært en glidende overgang fra vintertorskefisket, et fiske som har tatt til i mars og vart til ut i april og mai. Det er da lodda har kommet inn til kysten for å gyte, og blitt fulgt av store mengder torsk. Det har da vært vanlig med mye større mengder torsk enn under vintertorskefisket.

Tidlig begynte det å komme fiskere både fra Troms og Nordland og enda lengere førfra, til Finnmark under vårtorskefisket. Det kunne komme så mange fiskere hit at 3/4 av alle som deltok, hørte hjemme andre steder i landet enn i Finnmark.

Havstrømmen langs kysten mot nord, og Atlanterhavstrømmen østover og inn i Barentshavet, fører med seg temperert og næringsrikt vann. I havet utenfor Finnmarkskysten er det derfor en høy produksjon av plankton og åte for fisk. Finnmarkskysten blir slik både et viktig beiteområde for viktige fiskeslag som torsk, hyse og sei, men også for kveite og andre flatfisker.

Torskestammer – Vi kan skille mellom fiske som holder til fast her, og vandrefisk som er her til bestemte årstider. Det er to torskestammer i Finnmark, kysttorsken som oppholder seg her hele året, og den norsk-arktiske torsken som følger loddestimene og som kommer inn til kysten om våren for å gyte.

Hovedgytefeltet for den norsk-aktiske torsken er i Lofoten, men store innsig av torsk gyter også i flere av fjordene i Finnmark, særlig i Vest-Finnmark i området rundt Breivik og Hasvik. Innsigene har vært så store at fiskerne inne i fjordene nesten aldri har måttet se seg nødt til å dra ut til kysten for å få fylt båtene med fisk. Her gyter også kysttorsken i de samme områdene. Lodda, som lenge var den aller  viktigste fisken når det gjaldt oppfisket mengde, har havet utenfor Finnmark som sitt viktigste gyteområde. Når så torsken følger loddestimene inn mot kysten om våren, gir det også et rikt torskefiske.

Ser vi på forholdene i Midt-Finnmark og sammenlikner dem med forholdene i Øst-Finnmark, vet vi at det i 1853, da befolkningen i Honningsvåg var på godt under ett hundre, bodde det i Vardø 200. Hvert år under vårtorskefisket, var tallet på fremmedfiskere der, ti ganger så stort som tallet på fastboende. Det kunne altså befinne seg 2.000 fiskere der i tillegg til de fastboende. I tillegg til fiskere fra vest og sør, kom det i tidligere tider både finlendere og russiske sesongarbeidere og tok arbeid på fiskebruk som i Vardø, for eksempel. Slik var det i fiskeværet Kjelvik. Under vårtorskefiske kunne det befinne seg så mange som seks hungre mennesker i det lille fiskeværet med kan hende omkring ett hundre fastboende.

Sommerfisket har man vært i gang med straks vårfisket var over, da hovedsakelig etter sei, torsk og kveite. Også da har det vært sesong for nye store mengder fiskere lenger vest- og lenger sørfra. Tilstrømmingen har da gjerne vært like stor som under loddetorskefisket, med omkring 3/4 fremmedfiskere til stede.

Fiskerens hverdag – I instruksen fra 1772 for amtmannen i Finmark blir det slått fast at Nordlandsfiskerne fortsatt skulle ha rett til å drive vårfiske her. Og nordlandsfiskerne, det var fiskerne fra Nordlands amt, et amt som frem til 1787 strakte seg helt  til grensen mot det egentlige Finnmark. Det er altså snakk om fiskere fra Nordland og Troms.

Da sier det seg selv at det ikke var mulig å skaffe husrom til så mange. Slik var det også andre steder i fylket, når fiskerne samlet seg i sesongene. Hvordan ordnet fiskerne seg da, når kvelden og natta falt på? Det var ikke uvanlig at båten ble dratt i land, snudd og fiskerne ordnet seg så godt de kunne, under båten (Balsvik 1990).

Etter at nordlandsbåtene ble større, fembøringene kom, og med dem løftingen der bak, hadde man løst noe av problemet med overnatting. Likedan ble forholdene endret til det bedre da det kom motor i båtene og dekk, samt lugar framme. Det kom køye til hver av mannskapet og ovn.

Publisert som artikkel under 12. Fikeriene utenfor Finnmark lørdag 22. mars 2025

HOME