Finnmark i historien

Sild vet vi det har vært fiske i uminnelige tider, og sild har blitt eksportert ut i verden i lange tider. Slik har det ikke vært med lodda, den har ikke på samme måte blitt ettertraktet som matfisk. Da fangstredskaper som not og trål hadde blitt tilstrekkelig utviklet, og fabrikker som kunne nyttiggjøre seg de store mengdene som var tilgjengelige, kom fisket etter sild og lodde i gang for alvor. Fiskebåtene ble større, og de kunne laste mer. De hadde fått ekkolodd, asdic, radar og kraftblokk. Fisket ble effektivisert, og oppfisket kvantum ble større år for år.

I store trekk det samme skjedde her som med loddefisket, det ble en overbeskatning i stor stil i 1950 og 1960-årene på grunn av den sterke effektiviseringa.

Det største sildekvantumet som ble oppfisket, var på 12,3 millioner i 1956. Resultatet ble på sikt et sammenbrudd i sildebestanden i tida rundt 1970. De norske kvotene har siden vært for ingenting å regne i forhold til hva de var på det meste, selv om bestanden har økt betydelig etter 1990. Og her har vi det meste av svaret, også når det gjelder

Vadsø i  1960 – Foto: Magnus Berg / Nasjonalbiblioteket

Slik som det har vært med loddefisket, slik har det også vært med sildefisket. Sildefisket pågikk her om somrene. Loddefisket og sildefisket gav store fangster etter at redskap og utstyr hadde blitt utviklet og videreutviklet. Man brukte not og trål for å fange silda. Etter hvert fikk man ikke bare større båter, men også ekkolodd, asdic og kraftblokk. Både loddefisket og sildefisket ble så effektivt at man stod i fare for å tømme havet for fisk de to fiskeslagene. Det måtte settes inn kraftige restriksjoner for å redde fiskestammer som lodde og sild.

Silda kan bli opp til 40 og 49, men vanligvis 25-37 cm. Den kan opptre i så store mengder at det nærmer seg 500 millioner individer i én stim. Den er utbredt fra Biscaya til Barensthavet, Jan Mayen, Island, Grønland og Newfoundland, og finnes i flere underarter, med hovedtypen i Norskehavet og Atlanterhavet.

Loddefisket gav store fangster etter at redskap og utstyr ble videreutviklet. Man brukte trål for å fange lodda og silda, men etter hvert fikk man ikke ekkolodd, asdic, snurpnot og kraftblokk, men også større båter.

Publisert som artikkel søndag 23. mars 2025 under «12. Fiskeriene utenfor Finnmark» med kilder 

• Hamre, Johannes og Gjøsæter, Harald (1992) «Sildefisker», Norges dyr Fiskene 2, Saltvannsfisker, J.W. Cappelens forlag A/S
• Olsen, Steinar (1979) «Livet og rikdommene i havet» i boken Finnmark, Under redaksjon av Reidar Hirsti, Gyldendal Norsk Forlag A/S, Oslo
• Store norske leksikon: Sild, Lodde, Loddefiske, og Norsk fiskerihistorie, samme sted
• Botolfsen, Øystein (1990) Finnmark Fylkeskommunes historie 1840-1990 Finnmark Fylkeskommune, Vadsø
• Balsvik, Randi Rønning (1989) VARDØ Grensepost og fiskevær 1850-1950, Vardø kommune

HOME