«Lov om Formannskaber i Kjøbstæderne» og «Lov om Formandskaber paa landet» vedtatt av Stortinget i 1836.  Året etter, i 1837 ble loven sanksjonert av kongen, Carl Johan i Stockholm.

Formannskapsdistriktet

«Lov om Formandskaber paa landet» som gjaldt for kommunene, bestemte at hvert prestegjeld skulle være et formannskapsdistrikt. Det skulle ha et bestemt antall formenn og tre ganger så mange representanter. Formennene skulle utgjøre formannskapet, med en ordfører og en varaordfører.

Det vi i dag kaller kommunestyret, skulle da bestå av formennene (tre representanter) og representantene (tre ganger som mange av som formennene). .

Amtsformannskapet

Denne samme loven bestemte at det også skulle innføres et amtsformannskap, det vi i dag kaller Fylkestinget. Det skulle ta seg av de oppgavene som var felles for kommunene.

Ordførerne fra alle kommunene i amtet skulle utgjøre amtsformannskapet. Her var det ordførerne alene som hadde myndigheten til å vedta beslutningene. Amtmannen og fogdene som deltok i møtene ble fra nå av uten stemmerett.

Prestegjeldinndelinga i 1837

Det første kartet viser prestegjeldinndelinga i det Finnmark. Finnmark var den gang en del av det store Finmarkens amt, et amt som fra 1787 til 1866 bestod av Finnmark og de to fogderiene Senjen- og Tromsø fogderier, uskilt fra Nordlandenes amt.

Prestegjeldinndelinga i 1837 i den delen av det store Finmakens amt som utgjorde det egentlige Finmark, med hovedsogn og annekssogn – Fra Øystein Bottolfsen 1990

Formannsdistriktsinndelinga

Kistrand hovedsogn med annekssognene Kjelvik, Karasjok og Kautokeino ble, slik formannskapslovene la opp til, gjort om til Kistrand formannskapsdistrikt. Det ble resultatet når de nye  formannskapslovene av 1837 begynte å virke. Sokneprest Søren von Krogh Zetlitz, ble valgt til ordfører, men ikke før i 1839, to år etter at det kommunale selvstyret hadde blitt etablert.

Så langt hadde man da ennå ikke kommet så langt at Kjelvik formannskapsdistrikt hadde sett dagens lys, siden vi fortsatt er helt i begynnelsen av den nye ordninga

Kartet viser Kistrand formannskapsdistrikt (5) fra 1837 til Kjelvik ble skilt ut som eget formannsdistrikt i 1861.

Slik som på kartet over, ble kommuneinndelinga i den delen av det store Finmarkens amt, som var det egentlige Finnmark. Så i 1861 ble Kjelvik annekssogn skilt ut og gjort til et eget formannsdisrikt i 1861.

Sist endret 2020.11.12 med kilder som

• Bottolfsen, Øystein (1990) Finnmark fylkeskommunes historie 1840-1990, Finnmark fylkeskommune, Vadsø
• Richter Hansen, Einar (1990) NORDKAPP en fiskerikommune fra de eldste tider til i dag, Nordkapp kommune, Honningsvåg
• Richter Hansen, Einar (2012) «Nordkapp kommunes første dager», i Årbok for Nordkapp 2012, Honningsvåg

HOME  BACK