Finnmark i historien

I 1826 ble grensen mot Russland trukket opp. Etter at russerne trakk seg ut av Finnmark etter krigen, hadde den tidligere naboen i øst, Finland, blitt borte som nærmeste nabo i øst. Norge hadde i stedet fått Sovjetunionen der.

Nå var det slutt på den tida da det bare var å dra over grensen, uten visum og uten dokumenter av noe slag.

Norsk-sovjetisk grensekommisjon

En felles norsk-sovjetisk grensekommisjon ble opprettet og i 1947 begynte man arbeidet med å gå opp igjen den 196 kilometer lange grensen.

Da arbeidet denne kommisjonen hadde utført var ferdig året, kom man frem til en avtale i 1949 om reguleringa av forholdene på grensen. Dernest ble det opprettet et grensekommisariat, med en egen grensekommisær.

Grensekommisariatet

Grensekommisariatets oppgave ble å føre tilsyn med at de avtalene man kom frem til i 1949 blir overholdt. Den første grensekommisæren ble oberst Audun Magnus, en mann godt kjent i områdene.

Det ble opprettet en militær grensevakt, og forsvarsministeren kom på inskpeksjon høsten 1947. I forbindelse med krisa i Tsjekoslovakia i 1948, ble det utplassert en enhet med 18 mann fra utrykningspolitiet for ytterligere å sikre grensen.

Garnisonen i Sør-Varanger

Forsvarsdepartementet bestemte samtidig, det var i 1947, at avdelingen som hadde blitt satt inn skulle få betegnelsen «Garnisonen i Sør-Varanger». Høybuktmoen valgt som område for forlegning av mannskapet, og arbeidet med å bygge en permanent kaserne ble satt i gang i 1949.

Det samme året, i 1949, gikk Norge  med i Nato, og grenseområdene i nord hadde blitt det området der Nato lå nærmest Sovjetunionen.

Publisert på ny onsdag 30. april 2025 som artikkel under 3. Finnmark i historien med kilde

• Randa, Rolf (2019) «Grensevakt i et storpolitisk spill 1950» i en artikkelserie i Sør-Varanger avis, del 2, 16. juli 2019

HOME