Anders Nummedal (1867-1944) var geolog og arbeidet som lektor ved en videregående skole i Kristiansund. Han interesserte seg for arkeologi, og fant en dag, mans han var på vandring i områdene rundt byen, en steinalderboplass som ingen hadde kjent til.

Da Nummedal planla en tur til Finnmark, hadde han som klart uttrykt målsetting å finne boplasser fra fortida. Han kom til Alta i juli 1925. Siden han var klar over omtrent hvor høyt oppe i landskapet strandlinjen en gang hadde gått, hadde han bestemt seg for å begynne letingen straks han kom frem. Det han lette etter, fant han allerede den samme dagen.

Mennesker i Finnmark

Anders Nummedals oppdagelser i Altaområdet i 1925 endret forståelsen av hvor lenge det har bodd mennesker i Finnmark. Dessuten var det svært lite en visste om steinalderen i fylket. Frem til Nummedals oppdagelse, hadde det vært enighet om at det så langt ikke var noe som tydet på at det hadde bodd folk her i mer enn i 2.000 år før vår tidsregnings begynnelse. Ingen funn fra oldtida hadde blitt gjort som viste at landområdene hadde vært befolket før det.

Det vakte stor oppsikt da man fant ut at det hadde bodd folk i områdene her nord mye lenger enn de 4.000 årene man til da hadde trodd. Så etter at Anders Nummedal hadde vært her og gjord de nye oppdagelsene, ble den gamle oppfatningen om den eldste bosettingen i Finnmark totalt endret.

Den steinalderkulturen han oppdaget, gav han navnet «Komsakulturen» da han holdt et foredrag i 1926. Det var fordi det var på Komsafjellet i Alta han hadde gjort sine første funn.

BILDET

Anders Nummedal (1867-1944), var den som oppdaget Komsakulturen i Finnmark. Foto fra Universitetsts oldsaksamlinng, Oslo

Oppdagelsene Anders Nummedal gjorde, vakte oppsikt, for med ett hadde man fått vite at historien til de øde områdene langt oppe i nord gikk mye lenger tilbake enn noen hadde kunnet tenkt seg.

Anders Nummedals ekspedisjon til Finnmark i 1925, var bare den første av mange ekspedisjoner han gjorde. Det som fulgte, var hans utforskning av eldre steinalder i fylket, og det fortsatte han med i ti-årene som fulgte.

Nye funn

Han fortsatte utforskningen i Finnmark i hele ti år, også av yngre steinalder, men det Einar Niemi kaller hovedverket hans, var oppdagelsen av Komsakulturen.

Det hadde frem til i 1970-årene blitt funnet og registrert 150 Komsaboplasser i Finnmark. Det er boplasser som for det meste ligger ut mot det åpne havet. Noen ligger også inne i fjorder, men nesten ingen ligger i innlandet.

Den kulturen som Anders Nummedal helt i begynnelsen kalte Komsakulturen, og som han senere kalte Finnmarkskulturen, den synes i alt vesentlig å ha vært i kystområdene i Finnmark og Kolahalvøya.

Den videre utforskningen

Nå har man med moderne metoder, for flere ti-år siden, kommet frem til at Komsakultuern kan gå så langt tilbake som til 9.000 år før vår tidsregnings begynnelse.

Den eldste kjente boplass i Norge har så langt blitt funnet i Finnmark. Funnene som ble gjort i 1993, viser at det så tidlig som for 10.300 år siden var noen som holdt til på Sarnes, på Magerøya.

Etter at oppdagelsen av Komsakulturen ble gjort, har det vært diskusjoner om opprinnelsen, kronologien, utberedelen og samfunnsorganisasjonen i området.

Navnet Komsakulturen

Navnet Komsakulturen, var noe Nummedal brukte i et foredrag i 1926, men av ulike grunner begynte han å kort tid etter å bruke andre betegnelser som Finnmarkskulturen, og Finnmarksfunnene.

Selv om noen fortsatt bruker betegnelsen Komsakulturen, er denne bruken på grunn av den videre utforskningen av innvandringshistorien på vei ut av faglitteraturen.

Mennesker i nord

Langs Kolakysten, og langs kysten av Finnmark og Troms har det vært land som ikke var dekket av is. Mye, som at det har bodd mennesker på Magerøya for 10.300 år siden, kan tyde på at det har bodd mennesker her under hele eller siste del av istida, ei istid som var slutt for 8.000 år siden.

Einar Niemi skriver at folket som levde her, kan ha levd under de samme betingelsene som de gjør, folkene som lever enkelte steder i Arktis nå. Jeg da på eskimoene, og folk i det nordlige Russland, gjerne dem vi kaller samojeder.

Iskanten i Sør-Varanger lå bare 6 mil unna boplassene, blir det sagt, men dvergbjørk var det nok. Man regner også med at visse planter som bare finnes ytterst på Finnmarkskysten og på Svalbard, har vokst og trivdes er, som … oppe på Magerøya.

At det har vært fisk i havet, sel og hval, sier seg selv, og fugler, fuglefjell og egg til føde. Leveforholdene har likevel ikke vært enkelt, så det har vært som så mange steder ellers, også her, en kamp for tilværelsen.

Menneskene lenger sør i Skandinavia, i Sør-Norge for eksempel, har kanskje helt frem til for 6.000 år siden levd i en veidekultur som gradvis har gått over til fast bosetting med jordbruk, korn- og fruktdyrking.

I nord derimot, i Nord-Troms og i Finnmark, fortsatte en veidekulturen mye lenger. Det er bare omtrent 500 år siden en fiskerbondekultur begynte for alvor i Finnmark, selv om ytterkysten allerede på 1100 tallet så smått begynte å få ei fiskerbefolkning.

Landhevingen

Når den eldste boplassen som har blitt funnet i Norge, på Sarnes i Nordkapp, ligger på et nivå 28 meter over havflata, er det i tråd med at landet har hevet seg, og den marine grensen har blitt endret.

Publisert med kildene

• Niemi, Einar (1979) «Streiftog gjennom Finnmarks historie» i Finnmark Under redaksjon av Reidar Hirsti, Gyldendal Norsk Forlag, Oslo
• Lillehammer, Arnvid (1994) Aschehougs Norgeshistorie, Oslo
• Wikipedia 2019.07.22, om Komsakulturen

.HOME  BACK.