Vinteren 1882 hadde det kommet en uvanlig sterk storm innover Finnmark. Så sterk var den at den forårsaket store skader over hele fylket. Om noe av det som skjedde, kan vi lese også i denne fortellinga.
Om stormens herjinger i Hammerfest i 1882 kunne man lese i Finmarksposten den 21. januar 1882 at «Natten til 16. Ds. Overgikk vor By en Ulykke som ikke har indtruffet siden Hammerfest fik sin Tilblivelse.»
I boka «Finnmark fylkeskommunes historie 1840-1990» sammenfattet Øystein Bottolfsen det han leser i avisene fra den gang om stormnatta i 1882 i det han skriver at «Fra hele Vest-Finnmark løp det inn katastrofemeldinger. Den gamle korskirka i Talvik, som hadde trosset mange stormer gjennom 150 år, måtte bukke under den natta. Kirka i Kjelvik blåste ned, på Ingøy flytta stormen kirka flere meter av syllmuren. Hus, brygger og båter i hele vestfylket ble knust til pinneved under orkanens herjinger.»
Videre skriver han at «Kvelden før hadde vinden begynt å friskne på, og kl. 23 blåste det så sterkt at det var med stor møye man kunne komme seg fram i gatene. Vinden økte, og stormen gikk over til orkan, samtidig som det var storflo. Mot midnatt var sjøen så opprørt og bølgebrytningene mot land så voldsomme at nesten hele byen lå innhyllet i sjørokk. Pakkhusene mot sjøsida var særlig utsatte, og katastrofen inntrådte da det ene etter det andre av disse ble revet bort av bølgene. I løpet av et kvarters tid var hele husrekken fra tollbua og vestover med 7 pakkhus og kaier fullstendig sopt vekk. Skadene var også store på hus og brygger ellers i byen.»
På bildet under kan vi se det som står igjen av kaier og pakkhus tre år etter stormen i 1885.
Hammerfest i 1885 – Foto: Axel Lindal / Billedsamlingen Universitetet i Bergen
Om sormens herjinger i Kjelvik den samme natta, kan vi lese i avisen «Vestfinmarken» for mandag 13. oktober 1930, kunne man lese mange år etter, det redaktøren Olaf Simonsen skrev: «Orkanene den 16de januar og 4de februar 1882 betegnes som de voldsomste storme der nogensinde har hjemsøkt Finmarken. Under disse var det Kjelvik kirke blæste fullstendig ned. Det heter i beretninger fra den tid at man ikke fant stokk tilbake på stokk; stumper og stykker av tømmer lå flere hundrede meter oppe i fjellet.»
Videre skriver Olaf Simonsen at det i den offisielle innberetning står at «…materialene ble så ramponert at ikke noget kunde benyttes ved opførsel av ny kirke.»
Den siste kirka i Kjelvik ble bygd i 1844, og tatt av stormen i 1882, etter 38 år. Foto fra Ytreberg, N.A. (1980) Handelsstedet i Finnmark, Historie – Handelsliv – Reise og fest, F. Bruns Bokhandels Forlag, 2. opplag, Trondheim
I Berlevåg raste stormen så sterkt den gang i 1882 at den slo innover og knuste store deler av fiskeflåten. Som vi kan se på et bilde tatt mange år ettterpå, har de gått i gang med å bygge den første moloen slik at det ikke skal skje igjen.
Berlevåg mange år etterpå, et bilde tatt før brenningai1945 – Foto: Chr. Andersen. Forst. Anstalt. Aalborg, Danmark
Om kirka i Talvik og hvordan det gikk med den, ei korskirke som hadde stått ferdig i 1737, har vi fått vite. Det står at den i 150 år hadde stått i stormog stille, men at den 16. februar 1882, ble tatt av stormen, men at «Natten til 16. januar 1882 ble kirken tatt av storm og løftet fra grunnmuren. Kirkeklokken og noe inventar ble reddet.»
Publisert på ny under kapittel 4. Naturen i Finnmark 30. april 2025 med kildene
- Bottolfsen, Øystein (1990) Finnmark fylkeskommunes historie 1840-1900, Finnmark fylkeskommune, Vadsø
- Finmarksposten 21.01.1882 om uværets herjinger da kirka ble ødelagt under den ene av den sterke stormen.
- Store norske leksikon 2023.07.06 om Berlevåg og stormen i 1882
- Snl.no 2023.07.10 under Talvik.
- Wikipedis 2025.03.15 under Talvik
FINNMARK I HISTORIEN 
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.