Den første kirka i området langt mot nord, ble satt opp i Tromsø på 1200-tallet, ved grensen opp mot området «der hedningene bodde», nevnt i 1308 i et pavebrev 1). Det folket hadde helt andre religiøse oppfatninger. Dit ble det sendt misjonærer, og det ble satt opp enkle kirkebygg.

Den første kirka i Vardø mener man å vite, fra en islandsk kilde, kom i 1307. Så viktig ble det sett på, så erkebiskopen, Jørund i Nidaros, kom i følge den samme kilden, til Vardø for å innvie kirka. Det ble også satt opp ei lita festning der, en borg, men det er usikkert når den kom. Første gang vi hører  om den, var da sen skulle repareres, i 1340, står det å lese. (2)

Både kirka og borgen skulle de markere det som skulle være den egentlige grense mot øst.

Tre hundre år etter, i 1599, kom Danmark-Norges konge hit, til Vardø, og man mener det var den samme kirka som stod der da. Det var ei lita tømmerbygning med plass til omkring hundre stående mennesker 1).

Lenger vest i Finnmark ligger Magerøya, et sentralt område på Finnmarkskysten. I det som skulle bli Nordkapp kommune, skal det ha vært fem kirker i 1589 skriver Olaf Simonsen 3).

Torsk hadde allerede først på 1100-tallet blitt en viktig handelsvare i Lofoten. Da det ute i Europa begynte å bli etterspørsel etter fisk tidlig på 1200-tallet ble fisk en viktig eksportvare. Hanseatene med sine handelsforbindelser i Nordsjøområdet og i Østersjøen, kom til Bergen på 1300-tallet, og var mottakere av fisk fra Nord-Norge.

Og når behovet for fisk var der, begynte det å komme folk sørfra for og bosatte seg. Dermed begynte koloniseringa av Finnmarkskysten. Det skjedde i tida mellom 1250 og 1350, er det mye som tyder på, får vi vite. Når det først og fremst var ute på øyende folk bosatte seg, var det for å komme nærmest mulig fiskeplassene. Slik la fisken grunnlaget for en norsk bosetting på kysten av Finnmark.

Men lenge før det, har Finnmarkskysten vært et bruksområde, først for samer, etter hvert også for håløyger som har trukket nordover og slått seg ned. Ved begynnelsen av 1600-tallet bodde det omtrent en 3-4.000 mennesker i Finnmark. Det var den gang mindre enn én prosent av Norges befolkning.

Bildet viser Finnkongkeila før brenninga høsten 1944

Finnkongkeila ligger i Gamvik kommune, ytterst i Tanafjorden. Det var et fiskevær, bebodd frem til høsten 1944, ikke gjenoppbygd etter krigen.

Oppdatert tirsdag 12. august 2025 med kilder og noter

• Niemi, Einar (1979) «Streiftog gjennom Finnmarks historie», i Hirsti, Reidar (1979) Finnmark, Gyldendal Norsk Forlag A/S, Oslo
• Simonsen, Olaf (1930) «Kjelvik sognekirke. Litt om dens vekslende skjebne del II» i «Vestfinmaken», Nyhets- og Avertissementsblad for Finmark fylke, Honningsvåg torsdag 9. og mandag 13. oktober 1930
• Thorsnes, Geir (2025) Tromsø, i Store norske leksikon

Noter

1. Torsnes, under Historie — 2. Niemi 1979, side 142 — 3. Simonsen 1930,

HOME   BACK

TILLEGG

Et utklipp fra Niemi 1979, side 142 som skal vise håndskriftet fra ca. 1600 som er hentet fra en islandsk anal for 1307.

TIL TOPPEN