Da den første fullstendige folketellinga i landet kom i 1769 (Solerød 2025), skal den ha vist at det var 5.984 innbyggere i Finnmark (X,41), i det som den gang var Finmarkens amt (Scott 2024).

Så skulle Finmmark bli dobbelt så stort, da Nordlandenes amt i 1787 ble delt, og de to nordligste fogderiene, Senjen fogderi og Tromsø fogderi, ble overført til det som nå var Vardøhus amt (Bottolfsen 1990).  Etter noen tiår hadde man kommet frem til at det store «Finmarkens amt» hadde blitt for stort. Det ble delt, i 1866, etter 79 år (Bottolfsen 1990). Folketallet i det egentlige Finnmark hadde etter delinga fått ei adskillg større befolkning. Ett år før delinga, hadde befolkninga kommet opp i 20.329.

Kvenene kommer
Da delinga ble gjennomført, hadde den store kvenske innvandringa for lengst kommet i gang, og pågått i omkring 50 år, og vært medvirkende til økninga. Det var ei innvandring som kom i bølger ettersom uår, krig og overbefolkning gjorde leveforholdene i hjemlandet vanskelige.

Før 1690 er det svært få kvener å finne i tellingslistene, utover de få menneskene som i Finnmark gikk under betegnelsen kvener. De hadde allered hadde vært her fra gammelt av. Betegnelsen kven hadde lenge blitt brukt også i Finnmark om folk som bodde i områdene kalt Kvenland. Kainulaiset kalte folket seg selv der de holdt til i Kainu, et område nede ved Bottenvika.

Betegnelsen «kven» blir her brukt om dem som kom og slo seg ned i Finnmark etter 1690 og frem til 1918, om ingen andre. De som var her før 1690 var ikke mange, så frem til da er det ikke snakk om noen kvensk innvandring av betydning.

Kart viser de viktigste rutene som ble brukt under vandringene mot nord.

Den store innvandringa
Det var den store overbefolkninga, uårene med sult og død, sammen med krigene hjemlandet deres, Sverige, stadig var i krig med, naboen Russland. Alt dette gjorde det nødvendig for mange å dra enda lenger mot nord.

En gang etter at interessen for det store Finnmǫrk på 1500-tallet hadde begynt, ble kvener fra områdene som Sverige allered på 1100-tallet hadde gått i gang med å erobre, sendt nordover til de store fellesområdene på skatteinnkreving. Det var det folket som hadde oppdaget og gjort kjent det de hadde sett og opplevd høyt oppe i nord. Det ble det i lange tider snakket om. Her hadde de sett og opplevd ledige jordbruksområder og fisken i havet. Og da den store overnefolkninga hjemme, sammen med uår og krig, gjorde det nødvendig, visste man hvor det nå var utkomme å finne.

Den store kvenske innvandringa som hadde pågått i mer enn 200 år, pågikk frem til Finland i 1918 ble et eget land for første gang i historien.

Publisert lørdag 23. august 2025 med kilder

• Bagge, Sverre og Mykland, Knut (1982) Norge i dansketiden, Politikens Forlag A/S, København 1987
• Bottolfsen, Øystein (1990) Finnmark Fylkeskommunes Historie 1840-1990, Finnmark Fylkeskommune, Vadsø
• Eriksen, Hans Kristian (1979) «Da finnene kom til Finnmark», i Hirsti, Reidar (1979) Finnmark, Gyldendal Norsk Forlag A/S, Oslo
• Scott, Ida (2024) Vardøhus len, Snl.no 26.08.2024
• Scott, Ida (2024) Vardøhus amt, Snl.no 26.08.2024
• Solerød, Hans (2025) Folketelling, Snl.no 27. mars 2025

Kartet

• Finnmark, i serien By og bygd i Norge, Gyldendal Norsk Forlag 1979

HOME  BACK