En samisk kultur

Samefolket vi møtte, i Honningsvåg, og omkring på Magerøya, har sine røtter i nordområdene tilbake i århundredene, for ikke å si tilbake i årtusenene. 

Oppe i nord der midnattsola skinner sommeren igjennom, på samme måte som sør for den samme sola som skinner året igjennom, har det utviklet seg en egen kultur allerede for to til tre tusen år siden, blir vi fortalt. Vi kan også lese at man, før det ble vanlig med husdyrhold, streifet rundt som jegere og samlere. Det var ingen nasjonale grenser, og menneskene beveget seg over store områder, større enn Den skandinaviske halvøya.

Slik har det siden istida vært et tilsig av folk til et så godt som folketomt område i det nordlige Skandinavia, gjerne betegnet som Fennoskandia. Området der samekulturen i løpet av de to til tre siste tusenårene har utviklet seg, blir av samer gjerne omtalt som Sápmi. På de store viddene her har den samiske kulturen med sine språk, sin religion, og sin levemåte som nomader fått utvikle seg uten større påvirkning fra folk lenger sør.

Den samiske befolkninga var ikke stor. Man har anslått tallet på samer til å ha vært omkring 3000 da finnmarkskysten på 1200-tallet begynte å bli befolket i større utstrekning utenfra enn tidligere.

Deres forfedre og formødre har levd sine liv i det vi kan kalle Sapmi, her hvor midnattsola skinner sommeren igjennom, og mørketida ubønnhørlig kommer et stykke ut på vinteren og varer i et par måneder.

Samer vi møtte i Honningsvåg i etterkrigstida, folk som i sommerhavåret gjennom generasjoner, ja helt fra 1600-tallet, har fulgt reinflokkene sine inne fra Finnmarksvidda og ut hit.

Området der samekulturen i løpet av de to til tre siste tusen årene har utviklet seg, blir av samer gjerne omtalt som Sapmi. På de store viddene har den samiske kulturen med sine språk, sin religion, og sin levemåte som nomader utviklet seg uten større påvirkning fra folk lenger sør.

Med folk utenfor har det blitt drevet handel, kanskje mest i fredelige former.

Med sin levmåte under andre forhold enn folk lenger sør, og dermed under vilkår forskjellig fra folk omkring, har de levd med sine egne språk, og med sine egne religiøse forståelser av tilværelsen.

Samtidig har de gjennom sin kontakt med omverdenen sett og erfart det, og oppfattet seg som annerledes, som samer. Identiteten deres har vært en annen, en identitet vi betegner som samisk.

Etter at nord-norske stormenn eller høvdinger helt fra 900-tallet begynte å interessere seg for landområdene, ble det sendt skatteoppkrevere inn i områdene. Både norske og svenske utsendinger, og utsendinger fra fyrsten i Novgorod kom hit som skatteoppkrevere.

Formålet ble etter hvert å å få underlagt seg områdene. De som ble avkrevd skatt, ble ansett som beboere i skattoppkrevernes landområde.

Områdene der samene har holdt til, i Sapmi, har blitt delt opp og  bunderlagt Norge, Sverige og Russland, og fra 1917 også Finland.

Oppdatert 19. mars 2026 med kildene

• Eriksen, Thomas Hylland, (2013) Fredrik Barth, Universitetsforlaget, Oslo
• Barth, Fredrik, red. (1969) Ethnic Groups and Boundaries, The Social Organization of Culture Difference, Universitetsforlaget, Oslo
• Eidheim, Harald (1969) When Ethnic Identity is a Social Stigma, in Barth, Fredrik, red. (1969) Ethnic Groups and Boundaries, The Social Organization of Culture Difference, Universitetsforlaget, Oslo
• Richter Hansen, Einar (1990) NORDKAPP en fiskerikommune fra de eldste tider til i dag, Nordkapp kommune 1990, Honningsvåg

.HOME  BACK.